– Framtidige generasjoner vil ikke klandre oss for å ha bygget for få hytter

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Prosjektets skjebne blir etter planen avgjort i kommunestyret 25.04.2024. Røros Arbeiderparti har behandlet saken i et medlemsmøte og fattet vedtak om bundet mandat for sine representanter i kommunestyret. Dette er i samsvar med partiets vedtekter i viktige saker.

Slik praksis blant styringspartier finner vi på alle politiske nivåer. Bundet mandat er nødvendig og forståelig, men også noen ganger irriterende. I møtet ble det videre besluttet at partiet stemmer nei til all utbygging av Fruhaugen. 

Vedtaket er i tråd med Venstres standpunkt.

– Røros Arbeiderparti viser seg her som et parti uten ryggrad

Kommuneplan og forutsigbarhet

Et vedtak mot utbygging av Fruhaugen er også i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel som nylig er vedtatt i Røros kommune. Denne nyere delen av kommuneplanen har et oppdatert innhold i tråd med regjeringens og EUs natur- og klimapolitikk og vil kunne ha konsekvenser for arealdelen i samme plan. Det presiseres her at framtidig hyttebygging skal skje som fortetting i eksisterende felt i stedet for å ta hull på nye, uberørte områder.

I Røros kommune er det rundt 30 hytter til salgs, det er mer enn 200 regulerte hyttetomter og ytterligere områder for mer enn 200 tomter er avsatt for framtidig regulering. Det er definitivt store valgmuligheter for den som vil kjøpe eller bygge hytte i vår kommune.

Røros Venstre har hele tida argumentert mot utbygging av Fruhaugen. Utbygger hadde i søknaden til kommunen unnlatt å opplyse om at området hadde en heftelse i form av tinglyst beiterett. Det er ikke tillitvekkende, og unnlatelsen kunne alene vært tilstrekkelig grunn for avslag.

Det å legge til rette for jordbruk og lokalmatproduksjon er framtidsretta; det bidrar til økt matsikkerhet og større forsyningsgrad. Dette poenget deles av Ottar Tollan i Næringsforum som mener jordbruket er bunnplanken i økonomien i vårt område.

Utbygging av Fruhaugen slik utbygger ønsker vil være begrensende for ønsket næringsutvikling på Galåvollen gård. Storfe kan ikke beite mellom hyttene uten at det blir konflikter. Hytteboere med hund kan ikke bevege seg i området uten å bli angrepet.

– Det er ikke gitt at alle kommuner har gründere som ønsker og evner å skape noe nytt

Ikke bærekraftig

Jeg mener prosjektet slik det er søkt utbygget, ikke er bærekraftig. Det legger beslag på et stort område der tettheten av bebyggelse er langt lavere enn i alle andre hyttefelt. Om den spredte hyttebebyggelsen i seg sjøl medfører mindre naturinngrep, så vil bygging av infrastruktur som veier, vann/kloakk og fiber over store avstander mellom hyttene medføre omfattende skader. Her er det dessuten våtmarksområder. Dette er ikke omtalt i saksframlegget.

Stor motstand til prosjektet i lokalsamfunnet gir lav score på bærekraftpillaren for sosiale forhold, og dette til sammen gjør at prosjektet ikke er bærekraftig. Et nei til Fruhaugen-utbygging er ikke et nei til utvikling, men et nei til at en utbygger skal få utføre omfattende inngrep med skade på natur og artsmangfold. Et annet resultat er økt mistrivsel for de fleste innbyggerne. Venstre prioriterer jordbruk foran hyttenæring.

Atomkraftverk i Galåen?

Økte oppgaver for pleie og omsorg samt helse i norske turistkommuner

Det er viktig at Røros kommunes pleie- og omsorgstjenester samt legetjeneste har nok ressurser. Turister og hyttefolk må være trygge på at de blir møtt med faglig god hjelp og service når behovet melder seg. Dette krever grundig planlegging i alle kommuner med utbredt turisme.

Det finnes norske forskningsdata som estimerer framtidig utvikling av helse- og pleiekostnader for hyttekommuner. Vår kommune har ingen utarbeidet plan på dette området. Jeg er ikke kjent med at det finnes fagfolk og kommunale midler for opprusting av tjenestene i dag.

Omdømme

Avslutningsvis vil jeg fastslå at en kommune ut fra lovverket har full rett til å si et godt begrunnet nei til et prosjekt når detaljreguleringa foreligger. Fra første stund har planene for Fruhaugen blitt møtt med stor og økende skepsis. Jeg tror Røros kommune vil oppleve respekt og et forbedret omdømme når begrunnelsen for avslaget blir kjent.

Framtidige generasjoner vil ikke klandre oss for å ha bygget for få hytter.

Sa nei til Fruhaugen

– Nei til Fruvollen er ikke nei til boligbygging, utvikling og mer liv i bygda

– Jeg er redd for utbygginga. Kommende generasjoner trenger området

– Om arter fortrenges, kan det være vanskelig for dem å etablere seg på nytt

– Plutselig omfatter SVs naturforbud også boligbygging i grendene på Røros

Fruvollen AS redder ingen, men skader mange

Det er alvorlig at bærekrafts­begrepet blir brukt til å villede beslutningstagerne om Fruvollen

– Hva sier jussen her?

E bygda mi til salgs?