Fruvollen AS redder ingen, men skader mange

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er helt forståelig at Skjerdingstad er skuffet etter at han for andre gang har fått nei til sin plan for utbygging av Fruhaugen.

Igjen henviser han til arealplanen, i et siste desperat forsøk på å kapitalisere på urørt natur og beiteområde. Han kunne ha spart seg betydelige kostnader ved å lese hva som er hovedgrep i arealplanen. På side 16 står nemlig følgende:

«Fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder framfor å åpne nye områder.»

Videre heter det i 3.1:

«Fortetting og mer effektiv arealbruk av de arealene man avsetter til byggeområder er en overordnet føring både fra statlig og regionalt hold.»

Den nye samfunnsplanen til Røros kommune er enda klarere. Hovedgrep i arealplan og samfunnsplan må man holde fast ved. De skal jo ikke detaljreguleres, i motsetning til en konkret utbyggingsplan. Tar man først hull på et område, er det fritt fram.

Både tidligere miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og tidligere kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har bedt norske kommuner om ikke å bruke arealplanen som argument for å nedbygge naturområder. Gjelsvik klargjorde statusen til arealplanen i Stortingets spørretime:

«Kommunene kan fritt endre arealplanen, uten å komme i noe ansvar.»

Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) hadde en klargjørende kronikk i Arbeidets Rett. Ministeren skriver følgende:

«Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om å sette natur som ramme for all politikk.»

Prosjektet Fruvollen AS er uegnet ganske enkelt fordi det uansett alternativ vil medføre nedbygging av myr, beite og beslaglegge svært mye urørt natur. Arealforbruket vil være langt over normen. Forsøk på grønnvasking hjelper heller ikke. At noen hus og mikrohytter skal redde byggebransjen på Røros holder ikke som argument, når det nå legges ut en rekke nye prosjekter i kommunen.

De som ønsker å flytte på bygda, ønsker ikke å bo i boligfelt. De vil ha luft rundt seg, og tilrettelegging for slike boligtomter jobbes det med. Intet parti på Røros er imot styrking av grendene, men det må gjøres på bygdas og innbyggernes premisser, og ikke på utbyggers.

Nettopp derfor har vi plan- og bygningsloven og detaljregulering. Så er det opp til våre politikere å bestemme utfallet av detaljreguleringen. Vi som bor i Engan og Galåen har i alle fall sagt ifra via høringer og ytringer, som er en viktig del av demokratiet.