– Det er ikke gitt at alle kommuner har gründere som ønsker og evner å skape noe nytt

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Røros kommune har vi nytt alders- og omsorgssenter, vi har nytt beredsskapsenter og nytt bibliotek, vi har snart to nye barnehager, vi har grunnskole og vi har videregående skole, vi har flyplass med ny flyrute, vi har seks togavganger per dag, vi har industri, vi har handel- og servicenæring, vi har jordbruksnæring, vi har fritidsboliger og hytter, vi har fastboende, deltidsboende og tilreisende, vi har ett stort arrangement hver måned hvert år hele året, vi har stor idrettshall og et flott kulturhus, vi har fritidsområder og flott natur og vi har en historie som setter oss på verdenskartet, og sikkert mye, mye mer.

Vi har også stor gjeld – så stor at vi snart er på Robek-lista, vi har ingen befolkningsutvikling og vi har et begrenset arbeidsmarked. Vi har altfor lave inntekter til å betjene gjelda og våre lovpålagte oppgaver. Vi har i altfor lang tid hatt et utdatert og usikkert planverk som enhver risikovillig gründer med ønske om å utvikle eksisterende eller ny næring ikke har kunnet forholde seg til uten å ta for stor risiko.

Uansett planverk er det en risiko å investere i nyutvikling. En risiko som vi er helt avhengig av at noen tar for å få til nettopp det vi trenger; flere arbeidsplasser som gir flere innbyggere, flere hytter og fritidsboliger som igjen fører til at kommunens inntekter øker, barnehager og skoler fylles, handel skapes, fly- og togtilbudet opprettholdes, dugnadsinnsatsen lever, bolysten øker og fremtidstroen spres blant oss alle som har lyst til å bo på denne lille, rare, avsidesliggende, men likevel urbane og sentral plassen vår, Røros.

Derfor er det for meg helt uhørt at vi vedtar et planverk som grunneiere og gründere skal kunne forholde seg til, og ved neste korsvei så avslår vi planer som er godt og grundig utarbeidet. Planer som gir vekst i form av flere hytter, boliger og servicenæring – til ingen risiko for kommunen. Ringvirkningene er store ved å si ja og fallhøyden er desto større ved å si nei, tror jeg.

Er det tatt fram regnestykker på hva vi taper ved å si nei til evt alle fire forslagene som er lagt fram i Fruhaugen?

Er vi klar over hva et slikt avslag gir av signaler til andre som ønsker å bruke tid og ressurser på utvikling i Røros kommune?

Hvem og hva kan man stole på når nylig vedtatte planer ikke gjelder likevel?

Hvor er forutsigbarheten for de som ønsker å og skape noe i form av arbeidsplasser?

Jeg er stygt redd for at når forutsigbarheten blir borte, forsvinner også lysten til å skape og utrette noe. Ingen er villig til å legge ned så mye tid og penger som kreves for nyskapning for så å tape alt som følge av at planverket ikke skal gjelde likevel.

Ingen små steder overlever uten at vi ønsker nyutvikling og næringsutvikling velkommen, ikke Røros heller. Vi er helt avhengig av de som har muligheter og ønsker om å bruke tid og penger på utvikling og verdiskaping i kommunen vår. Det er ikke gitt at alle kommuner har gründere som ønsker og evner å skape noe nytt. La oss ta vare på dem og ønske dem velkommen med planene sine, selv om områdene som tas i bruk ikke er de mest optimale for akkurat meg.

Derfor må vi som ansvarlige politikere legge tilrette for gode og forutsigbare planer og forholde oss til dem.

La oss si ja til et av de fem forslagene som er lagt fram i forbindelse med utbygging av Fruhaugen selv om det ikke er optimalt for alle. Initiativet er fremtidsrettet og gir et godt grunnlag for inntekter i kommunen, muligheter for å opprettholde alt det bra vi har rundt oss i lang tid framover, og til å beholde framtidstrua og bolysten for flere enn de som er imot utbygging i Fruhaugen.