– Det er mer å tape enn å vinne på å legge ned Glåmos skole nå

«ALLE GÅR PÅ SKOLA»: Elevene sang låta «Alle går på skole» fra «Ongan på Glåmos» da Glåmos skole feiret sitt 60-årsjubileum i 2019. Det spørs om skolen får oppleve noe 70-årsjubileum i 2029.
Publisert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verden står i brann, og det kriges snart om hver en kvadratmeter, men vi i Norge skal legge ned landet vårt. Hva skal vi med et land hvis vi ikke skal bruke det?

Nå må vi snu trenden før det er for sent. Vi trenger ikke gjøre som Sverige på dette området. Det er omtrent kun turisme og billig øl igjen rett på andre siden av grensen. Endringen må starte et sted, vi kan la det bli i Røros kommune.

Et samlet storting og regjering er enig i at vi skal øke selvforsyningsgraden av mat. Hvordan skal vi få til det hvis vi skal legge ned grendene der maten produseres? Hva med Røros som lokalmathovedstad hvis vi ikke beholder noe matproduksjon? Røros kommune kan være med og kjempe imot denne utviklingen ved å beholde bygdene sine. Det må komme midler fra staten til dette hvis målene skal nås. Upopulære avgjørelser må tas av ordfører og politisk ledelse, men dette må gjøres mot sentrale myndigheter og ikke imot egne innbyggere. Det må kanskje til et slags opprør for å fortsatt øke bevilgningene til kommunene.

Ordfører og administrasjonen ser ut til å påberope seg ansvarlighet ved å måtte ta disse upopulære avgjørelsene. Jeg mener tvert imot det er uansvarlig. Norge og Røros trenger bygdene for å opprettholde matproduksjon og mangfold. Røros trenger også bygdene for å få til vekst i kommunen. Det er etter hva jeg forstår begrenset med areal for boligbygging rundt Røros sentrum. Vi må alle begynne å se og regne på verdien et bygdesamfunn har og ikke se isolert på kostnadstall per elev på skolen. Arealbruk er også ofte nevnt i mange saker, og vi skal ta i bruk minst mulig nye arealer for å verne om biologisk mangfold og natur. Da må det virkelig være verdt å ta vare på og utvikle de områdene vi allerede har tatt i bruk som for eksempel landbruket rundt Glåmos og et allerede opparbeidet boligområde der alle er hjertelig velkommen til å bygge nytt eller kjøpe brukt for de som vil det.

Vi bor på et sted i verden der maten helst må gjennom et dyr i form av gras og lignende før vi kan spise den (bortsett fra siken), og da er det vårt ansvar å produsere det vi kan med det vi har til rådighet. Bare på nordsida av Aursunden er det anslått over 5.000 beiteekvivalenter som står ubrukt i dag. Beiting i utmark bevarer kulturlandskapet og er en bærekraftig matproduksjon. Vi trenger flere som kan ivareta dette og ikke færre som jeg er redd blir konsekvensen av en mulig nedleggelse av skolen. KOSTRA-tall er en gjenganger når det fremstilles at vi bruker for mye penger på oppvekst, men vi kan ikke leve av disse tallene. Noen må produsere mat og det skjer gjerne på bygda.

Når det gjelder eldrebølgen, som også er nevnt som et argument for at det må brukes mindre penger på oppvekst, så kan vi da umulig mene at denne skal finansieres med å legge ned barneskoler som er i vekst? Det er helt nødt til å komme finansiering og løsninger fra statlig hold på dette. Halvparten av norske kommuner sliter med underskudd, så det må komme økte overføringer. Det er vel kanskje allerede noe på vei, skal en tro revidert nasjonalbudsjett. Nedlegging av Glåmos skole vil bare kunne forsterke problemet. Noen vurderer å flytte, vi kan få mindre tilflytting av barnefamilier som ønsker barna til en mindre skole. Vi trenger valgmuligheter for folk som kanskje ønsker å bo litt billigere eller på et mindre sted, ungdom som vil ta over gårder og så videre.

Hvis våre politikere og administrasjonen skal kunne ta en riktig avgjørelse på dette, må det utredes mye bredere enn prisene per elevhode. Alt må sees i en helhet med samfunnsøkonomi, sosiale forhold, næring og bærekraftig matproduksjon for fremtidige generasjoner. Jeg tror helt oppriktig at verden er et litt bedre sted hvis Norge klarer å bevare bygdene.

Faktagrunnlag 2024 (så å si kopi av Fagrapport 2020) som er lagt fram inneholder etter min mening så mye tallfeil og oppkonstruerte problemstillinger som ikke gjelder for Glåmos skole, at den må revideres i sin helhet. Det antydes dårligere fagmiljø, vanskeligheter med å skaffe kvalifisert personell, læringsmiljø, arbeidsmiljø og problemer med å følge opp utfordringer i elevmiljø. Ikke noe av dette er verre på Glåmos enn en større skole som Røros. Flere argumentasjoner henviser fortsatt til synkende elevtall, enda dette er bevist å være feil. I tillegg påstås det at barnas beste-vurdering er ivaretatt. Dette er jeg sterkt uenig i. Vi har per i dag ingen kjente problemer i elevmiljøet, så hvordan det skal være til barnas beste å flytte til en ny skole, forstår jeg ikke. Flere foreldre har også uttrykt at barnet deres helt sikkert vil måtte ha ekstra oppfølging på en større skole. Dette trenger de ikke i dag i et lite og trygt miljø. Noen får i tillegg uforsvarlig lang reisevei som jeg mener må ordnes av kommunen, og ekstra utgifter til transport må påregnes. Vi mister også tillegget 540.000 kroner for ha en skole på Glåmos. Et punkt i rapporten jeg ikke kan svare for er den totale økonomiske siden av å legge en skole, men den er det vel ingen som har laget ennå..?

Det minste både Glåmos-samfunnet og kommunestyret fortjener er en god og grundig utredning av totale konsekvenser.

Kommunedirektøren sier at det plutselig er behov for å bruke fire–fem millioner på skolebygget. Det hadde vi selvfølgelig gjerne sett gjennomført, men skolen er over 60 år, og jeg kan ikke se at det plutselig må brukes så mye. I 2020, ved forrige nedleggingsforslag, var tallet tre millioner, men vi har ikke sett noen påkostninger i millionklassen ennå, selv om skolen egentlig skulle bestå til 2027, og det ble hevdet at dette var nødvendige utbedringer som måtte gjøres innen få år..? Selvfølgelig er det etterslep på vedlikehold her som med alle offentlige bygg, men det har ikke kommet over natta. Dette bør uansett ikke være noe argument for nedleggelse. Vi har en sterk dugnadsånd her på Glåmos og vil helt sikkert kunne stille opp for å utføre vedlikeholdsarbeid som for eksempel skifte av vinduer om det mangler midler.

Det pekes for øvrig på energikrav som en årsak, men da må man samtidig legge fram tall for skolebygget på Glåmos sammenliknet med andre tilsvarende bygg. Blir vi nødt til å stenge rådhuset om slike krav kommer?

Inneklima er også nevnt. Det er viktig både for arbeidsmiljø og læringsmiljø og burde etter min mening til enhver tid være i orden og holdt i stand. Kommunen plikter å gjøre noe med det og ikke bruke det som et argument for å legge ned skolen.

Det er mer å tape enn å vinne på å legge ned Glåmos skole nå. Jeg frykter at ringvirkningene kan bli for store til at vi skal ta den sjansen. Er vi villige til det?

Jeg vil si meg uenig i begge høringsforslag, både om 1. August 2024, som er alt for kort frist til å ha en god og grundig prosess på dette som ordfører og andre lovte vi skulle ha. Dette blir hastverksarbeid. Det er ikke engang nevnt i kommunens eget planverk, der står det at vi skal bruke og utvikle hele kommunen. Vi skal også satse på vekst og tilflytting av barnefamilier.

Forslag om januar 2025 virker nærmest useriøst for meg. Da må jo uansett lærerkabalen på Røros løses fra august 2024 og besparelsen blir enda mindre. Lærere og elever jeg snakker med synes også det er veldig uheldig og plutselig skulle dele opp skoleåret på to forskjellige skoler.

Min anbefaling er at Glåmos skole består så lenge det er unger som vil gå der og det er lærere som vil ha sitt virke der.

Powered by Labrador CMS