Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg
har fulgt saken angående skolestruktur i Røros kommune og forslaget om å legge ned
Glåmos skole for å oppfylle lærertetthetskravet til Røros skole. Det har vært
mange gode innlegg angående denne saken, og jeg ønsker å gi legge til en del momenter
som ikke har vært nevnt eller utredet godt nok.
Hovedårsaken
til at formannskapet og kommunedirektøren ønsker å legge ned Glåmos skole er
for å oppnå lærertetthetskravet på Røros skole, det har blitt sagt at dette
ikke er på grunn av økonomi, og ordføreren har i intervju sagt selv at det ikke vil være
noen økonomisk besparelse for kommunen å legge ned Glåmos skole.
Det
som ikke har blitt nevnt høyt i saken er elevutviklingen ved Røros skole. I
skoleåret 23/24 er det 527 elever, men om tre år vil det være en nedgang på cirka
12 prosent til 462 elever. Per dags dato er det estimert å mangle 4,1 lærerstillinger,
men dette behovet er bare midlertidig siden elevtallet går raskt ned fremover. På Glåmos skole er det 2,6 lærerstillinger, og om de blir overført vil det
fortsatt mangle 1,5 lærerstilling som må fylles ved hjelp av ny arbeidskraft. Disse
overførte og nye stillingene går en usikker tid i møte de neste årene slik
elevtallsutviklingen på Røros skole er. Prognosene tilsier at hvis Røros
kommune beholder Glåmos skole og ansetter 1,5 stilling på Røros, så vil
nedgangen i elever på Røros føre til at kommunen er innenfor
lærertetthetskravet i løpet av to år.
Hvilken
garanti har kommunen for at lærerne som er der i dag ønsker å bli overført til
Røros skole?
Det er en stor endring i arbeidshverdag for de som blir overført,
andre arbeidsoppgaver og stor omveltning, slik at det er ingen garanti at de
ønsker å bli overført. Det som lærerne har uttalt i dag er de enten slutter
hvis skolen blir nedlagt eller finner jobb en annen plass. Hvis ingen lærere
ønsker å bli overført, blir dette spørsmålet rent økonomisk da Røros skole må
ansette for å oppnå 4,1 lærerstillinger.
Men de blir kanskje fredet slik som
skolestrukturen skulle bli frem til 2027?
Elevutviklingen
ved Glåmos skole, derimot, er veldig positiv sammenlignet med Røros skole. I dag
er det 20 elever ved skolen, og innen fem-seks år blir det 30 elever. Dette er en 50 prosents økning i antall elever, og er den skolen i Røros kommune som har størst
fremgang. I tillegg var det seks barn som ikke fikk plass i barnehagen på Glåmos
i år og ble flyttet til andre barnehager selv om kapasiteten på Glåmos er 17
barn.
Det
er en enorm dugnad og stå på-vilje i Glåmos bygd. Selv om Glåmos ikke er stort, så
er det voldsomt med forskjellige aktiviteter, lag og foreninger som står på for
at alle innbyggerne og barna skal få masse forskjellige ting å holde på med og
sosiale møteplasser. Jeg nevner Glåmos idrettslag, Glåmos bygdelag,
Glåmosdagan, alpinbakke med heis, frisbeegolf, kampsport, bueskyting, skøytebane,
skytterlaget, skotthyll, stifinneren, kulturskolen, Viken 4H, revylag, hyggekvelder
i samfunnshuset og masse mer. Her er det mange ildsjeler og bidragsytere for å
gjøre Glåmos til en skikkelig aktiv og trivelig bygd. Det er også dette som har
gjort Glåmos attraktiv for småbarnsfamilier og som har ført til at det er en
voldsom stor økning i antall barn sammenlignet med mange andre grisgrendte
plasser.
I
rapporten «Oppvekst» som formannskapet har bestilt i forbindelse med denne saken, påpekes det
at fådelte skoler – altså at flere klassetrinn er samlet i undervisning – kommer bedre
ut faglig og sosialt sammenlignet med større klasser på samme alder. Dette har
vært vist til i flere innlegg, også at tidligere elever har fått mye bedre
utbytte både faglig og sosialt av å gå på en liten skole med fådelte klasser. I
den nye opplæringsloven kapittel 11 er det krav om at kommunen skal sørge for
at opplæringen er tilpasset og at elevene får tilfredsstillende utbytte av
opplæringen. Her har dermed kommunen en gyllen mulighet å oppfylle dette nye
kravet og benytte seg av Glåmos/Brekken skole for elever som vil fungere bedre
på en fådelt skole.
I
samme rapport kapittel 4.8 hevdes det at befolkningsnedgangen vil ramme
grendene hardest og at det vil bli en fremtidig nedgang i antall barn på
Glåmos/Brekken. Dette medfører ikke riktighet, da tallene som legges frem som
elevtallsutvikling i rapporten er ifra 20 til 30 elever på Glåmos og Brekken
ifra 18 til 26 elever.
I henhold til Utdanningsdirektoratet sine retningslinjer «Udir-2-2012» står det at en
avgjørelse om å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og
politiske prioriteringer. Innsyn i offentlige dokumenter er viktige
forutsetninger for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, det er dermed
viktig at fakta som blir lagt fram blir sjekket slik at avgjørelsen tas på
korrekt tallgrunnlag, og at referanser oppgis på hvor informasjonen er hentet
ifra.
Hele rapporten er utarbeidet på feil tallgrunnlag for elevutviklingen på
Glåmos skole og startet en høring basert på feil fakta. Rapporten må oppdateres
i sin helhet og tallgrunnlaget må kontrolleres før ny utgivelse, da dagens tekst
gir konklusjoner/avgjørelser på feil tallmateriale. I samme retningslinjer ifra Justisdepartementet anbefales det to måneders høringsfrist, som formannskapet har
valgt å avvike ifra.
I
den nye loven er det en ny paragraf som trer i kraft, paragraf 10:
«Ved handlinger og
avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit
grunnleggjande omsyn».
I dag er det mange skolebarn på Glåmos som har en 30–40
minutters busstur til skolen fordi Glåmos strekker seg oppover Aursunden og
Viken. Disse elevene vil nå få ekstra 15–20 minutter skolevei til Røros.
Er det
elevens beste at 6-7-8 åringer bruker opptil to timer buss fra og til skolen
hver dag?
For
å kunne vurdere hva som er elevens beste i det aktuelle tilfellet, skal
eleven/elevene høres og gis anledning til å medvirke før avgjørelsen tas. Barnene
på Glåmos skole må derfor aktivt involveres, og det må gjøres en grundig
utredning før man tar en avgjørelse.
Har kommunen invitert elevene til
diskusjon og få deres tilbakemelding på høringen?
Røros
kommune har investert millioner på å bygge nye tomter i boligfeltet på Glåmos
for å tiltrekke seg enda flere tilflyttende. Ved å legge ned skolen, vil disse
tomtene bli veldig lite verdt.
I det totale økonomiske spørsmålet om å legge
ned skolen, blir denne investeringen bare da nedskrevet og ikke sett på i det
store bildet?
Til
slutt, Røros Arbeiderparti gikk ut og sa i 2020 at de skulle frede
skolestrukturen i Røros kommune frem til 2027. I 2013 vedtok kommunestyret: Røros kommune ønsker å beholde sine grendeskoler så lenge det er forsvarlig i
forhold til elevtallsutviklingen. Det er sagt at Røros kommune skal satse på
skole.
I partiprogrammet og valget 2023 har Røros Arbeiderparti følgende valgløfter:
«Levende lokalsamfunn
1) Vi vil at folk skal kunne bo i hele kommunen vår,
Røros Arbeiderparti ønsker utvikling og vekst i alle deler av kommunen vår
6)
Vi vil styrke og bevare lokale lag og foreninger»
Det
er en midlertidig elevtopp på Røros, fredninger er gitt og løfter er gitt. Å
rive ut hjertet i Glåmos er permanent og sikrer at aktiviteten i Glåmos vil dø
ut.
Mvh
Eirik Sandkjernan
Planlagt hjemflyttende glåmosing med barnefamilie
