– Det handler om hvilken type kommune Røros ønsker å være

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da står vi her igjen. Midt i hjertet av Glåmos står bygdeskolen vår, en institusjon som gang på gang blir foreslått nedlagt av kommunen. Denne skolen er mer enn bare et sted for læring; den er et samlingspunkt som binder sammen generasjoner med sine minner.

På skolens vegger henger klassebilder som strekker seg både 20 og 25 år tilbake i tid. Også den gangen varierte elevtallet - noen klasser hadde da også tre til fem elever. Ser vi fem år frem i tid, vil elevtallet ved Glåmos skole øke med 12 sammenlignet med i dag. Dette vitner om at mange fortsatt finner bygda best for familien sin - en oppfatning kommunen også burde dele.

Sentralisering er en trend, men hva blir konsekvensene for Norge om vi fortsetter slik? Hva skjer med landets fremtid?

Mange kostbare prosjekter og beslutninger har ført kommunen inn i økonomiske vanskeligheter. Det virker urettferdig at vår bygdeskole skal lide for disse feilgrepene. Å ofre Glåmos skole vil virke som en enkel løsning nå, men på sikt vil det koste kommunen mye - ikke bare økonomisk, men også sosialt og kulturelt.

Nedleggelsen av Glåmos skole vil ha vidtrekkende konsekvenser. Ved å nedprioritere bygdeskolen, nedprioriteres også norsk landbruk. Dette kan føre til ubalansert utvikling, svekket livskvalitet på landsbygda, og en redusert norsk matproduksjon. En slik politikk kan også svekke tilliten til politikerne.

Er dette fremtiden vi ønsker?

Vi står ved et veiskille. Beslutningen omhandler ikke bare kommunens økonomi, men også sjelen og fremtiden til vårt lokalsamfunn. Røros kommune er rikest når alle bygdesamfunnene er i hevd, og det inkluderer å opprettholde bygdeskolene for våre barns fremtid. Vi sier nei til å miste vårt lokale samlingspunkt, nei til økt reisetid for barna våre, og nei til redusert tilgang på tilpasset undervisning.

Mange lærere og familier har bevisst valgt småskolen fordi de ser verdien i tettere oppfølging og tilpasset undervisning, noe som ofte går tapt i større skolemiljøer. Ved å nedprioritere bygdeskolen, sender dere et signal om at bygda har mindre å tilby, noe som kan skremme bort potensielle nye innbyggere. Heldigvis har flere unge mennesker nylig valgt å bosette seg i Glåmos, til tross for kommunens signaler.

I området rundt Aursunden er det mange unge gårdbrukere som trosser dagens politikk og satser på norsk landbruk. Kommunen bør være takknemlig for hver gård som drives - de genererer arbeid og inntekter langt utover selve gårdsdriften. Nedleggelse av gårder fører til tap av arbeidsplasser, redusert matproduksjon, og forringelse av kulturlandskapet. Dette påvirker også biologisk mangfold og kulturelle verdier. 

Vi håper at politikerne ser hele bildet. Det handler ikke bare om penger; det handler om hvilken type kommune Røros ønsker å være. Vil dere støtte oss som har valgt et liv på landet?

Til slutt vil jeg legge til fordelene man kan få på en fådelt skole. Håper flere kan se betydningen en slik skole kan ha på et barn. På en fådelt skole er klassestørrelsene mindre, da har man mulighet for mer individuell oppmerksomhet fra læreren til hver enkelt elev. Dette kan føre til mer tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elevs behov.

I en fådelt skole kan elever på forskjellige trinn ofte jobbe sammen i samme klasserom. Dette fremmer samarbeid og læring på tvers av aldersgrupper, der eldre elever kan hjelpe yngre elever, og yngre elever kan bli inspirert av eldre elever.

Den nære kontakten mellom lærere og elever kan skape et tryggere og mer støttende læringsmiljø. Lærere kan få bedre kjennskap til hver enkelt elevs styrker og utfordringer. Skolen er ofte en viktig del av lokalsamfunnet, og involvering i lokalsamfunnet kan gi elevene praktisk læring og sterkere bånd til nærmiljøet.

Lærere i fådelte skoler må ofte undervise i flere fag og på flere nivåer, noe som kan føre til en mer fleksibel og kreativ undervisningstilnærming. Disse faktorene kan bidra til en mer personlig og helhetlig utdanning for elevene.

Linn Wiggen
Firebarnsmor, bonde og pedagog