– Når grendeskolen legges ned, blir det praktiske problemer for mange bønder og foreldre
VIL BEVARE SKOLEN: Røros bonde- og småbrukarlag, ved leder Tore Evavold, har sendt sitt tydelige innspill i høringsrunden om foreslått nedleggelse av Glåmos skole.
Trond Haugan
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Røros Bonde- og Småbrukarlag (RBS) ønsker med dette å gi våre tanker og meninger om den foreslåtte endringen i skolestrukturen i Røros kommune. Formannskapet har bedt om innspill på to alternative tidspunkter for nedleggelse av Glåmos skole, 1.–7. trinn, enten fra 1. august 2024 eller fra 1. januar 2025, samt avvikling av SFO-tilbudet på Glåmos fra samme tidspunkt.
RBS er en uavhengig organisasjon som jobber for bedre vilkår for landbruket, både økonomisk og sosialt. Vi er opptatt av ting som økt matproduksjon, næringsutvikling, lokal foredling, god dyrevelferd og levende bygder. Vi har i mange år bidratt til revisjoner av kommunens planer, inkludert landbruksplanen, som ble sist oppdatert i 2018. Selv om planene ofte har vært gode, kunne de ha vært revidert oftere og vært mer forankret i hele kommunen for å sikre en dynamisk og oppdatert tilnærming til endrede behov.
Vi savner en grundig analyse av hvordan nedleggingen av Glåmos skole vil påvirke andre strategier og mål i Røros kommune. Vi føler at prosessen rundt endringen av skolestrukturen er hastig gjennomført, og at den ikke klarer å belyse alle konsekvensene. For eksempel, en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2019 omhandlende småskoler og samfunnsøkonomi peker på at nedleggelse av små skoler kan føre til tap av lokale arbeidsplasser og tilhørighet, noe som igjen kan føre til fraflytting. Vi er bekymret for Røros som en attraktiv kommune å bo og jobbe i, da hovedårsaken til å ville legge ned skolen virker å være å spare penger. Dette fører til kortsiktige løsninger som ikke tar hensyn til fremtidige inntekter for kommunen, som kan komme fra innflytting og etablering av nye familier.
Jordbruket i Røros har opplevd en kraftig nedgang i antall gårdsbruk og sysselsetting. Mellom 1969 og 2023 har antallet gårdsbruk gått fra 270 til 57, en reduksjon på 79 prosent. Dette påvirker hele bosettingsmønsteret i kommunen. Selv om verdiskapningen i jordbruket har vært forholdsvis stabil, viser en rapport fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) fra 2018 at kontinuerlig nedgang i antall aktive gårdsbruk reduserer robustheten i jordbruket og truer matvaresikkerheten. Innenfor Glåmos skolekrets hadde vi ifølge Landbruksdirektoratet 14 aktive bruk fordelt på produksjonene melk- og kjøttproduksjon storfe og sau i 2023. Dette utgjorde 25 prosent av de aktive gårdbrukerne i Røros kommune, men i forhold til omfang på produksjonene betalte Landbruksdirektoratet ut 38 prosent av fjorårets produksjons- og avløsertilskudd i Røros til Glåmos-gårdbrukerne. Avviket mellom andelen gårdbrukere og andelen utbetalt produksjons- og avløsertilskudd i Glåmos viser hvor viktig landbruket står i Glåmos-samfunnet, og samtidig hvor sårbart det kan være i forhold til endring av rammebetingelser i hverdagen, eksempelvis ved nedlegging av Glåmos skole.
Det er også verdt å merke seg at i en rapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling i 2020 observeres det at aldrende gårdbrukere skaper utfordringer for landbrukets videreføring. Hovedtyngden av våre bønder i Røros er eldre. Vi håper på et generasjonsskifte som viderefører landbruket, da 72 prosent av dagens bønder er over 50 år, sammenlignet med resten av Trøndelag hvor halvparten av bøndene er under 40 år. Stadige trusler om skolenedleggelser og generell usikkerhet virker lite stimulerende for rekruttering av yngre folk som kan etablere seg her med familier.
Å være bonde er en livsstil, ikke bare en vanlig jobb. Lokale bønder jobber ofte mye mer enn den vanlige arbeidsuken, med mange timer ekstraarbeid, særlig i sesonger med intensiv drift. Når grendeskolen legges ned, blir det praktiske problemer for mange bønder og foreldre. Lengre reiseavstander og tidspress for å levere og hente barn gjør det utfordrende å få hverdagen til å gå opp. Reiseavstander måles i kilometer, men også i tid og livskvalitet, og dette er spesielt belastende for småbarnsfamilier i landbruket.
Vi er bekymret for hvordan skoleskyssen vil organiseres ved en eventuell skolenedleggelse. Dagens skoleruter gir allerede lang reisetid, opptil 60–90 minutter hver vei. Dette er belastende for elevene, særlig de yngre. Ifølge Opplæringsloven skal reiseveien være forsvarlig, og det stilles spørsmål ved om så lange reisetider er i tråd med dette prinsippet. Når barna også skal delta i fritidsaktiviteter på Røros, vil de få enda lengre dager med mye kjøring fram og tilbake, noe som går på bekostning av familielivet og barnas fritid.
Landbruket er viktig for bygdenæringene og verdiskapningen. Lokal matproduksjon og videreforedling av spesialiteter gir god avkastning og skaper arbeidsplasser. Røros-regionen er kjent for sin lokale matforedling og merkevaren Rørosmat, som er avhengig av et aktivt jordbruk. Svekket jordbruksproduksjon vil undergrave denne produksjonen. Ifølge Innovasjon Norge i 2020 vil det å miste små og mellomstore lokalmatprodusenter effektivt redusere verdiskapningen og det økonomiske nettverket i området.
Melk- og kjøttproduksjon er grunnlaget for videreforedling. Lokale bedrifter som Rørosmeieriet, som produserer varer som Røros Rømme og Røros Smør, Røros Slakteri, som produserer lokale kjøttvarer, og Stensaas Reinsdyrslakteri, som driver med foredling av reinsdyr og vilt, bidrar alle til kortreist mat i regionen. Uten lokale matprodusenter kunne vi ikke produsere den etterspurte kvalitetsmaten vi er kjent for. Dette vil også påvirke vårt rykte som lokalmathovedstad i Norge, og redusere vår konkurranseevne både nasjonalt og internasjonalt.
Lokal beredskap og sjølforsyning med mat blir også sterkt påvirket av endringene i landbruket. En sterk landbrukssektor er essensiell for lokal matvareberedskap og sjølforsyning. Med mindre lokal matproduksjon øker avhengigheten av importerte varer, som igjen kan bli påvirket av globale kriser og logistikkproblemer. Pandemien covid-19 har vist oss viktigheten av å ha robuste, lokale matproduksjonssystemer. Ifølge en rapport fra NIBIO fra 2021 om nasjonal matsikkerhet bør fokuset på sjølforsyning økes for å møte fremtidige utfordringer som klimaendringer og globale forsyningskjeder. En svekkelse av den lokale matproduksjonen på Røros vil redusere vår evne til å være selvforsynt og svekke lokal beredskap i krisetider.
Landbrukets økonomi betyr mye for kommuneøkonomien og bosettingen. Verdiskapningen skjer i gårdsbrukene og videreforedlingen. En svekkelse av landbruket vil få store økonomiske konsekvenser for kommunen og svekke merkevaren Røros. Ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning sysselsetter landbruket i Røros ca. 80 årsverk direkte, og gir ringvirkninger som sysselsetter ca. 185 årsverk i regionen. I tillegg kjøper landbruket varer og tjenester for ca. 30 millioner kroner årlig, hvilket betyr betydelige skatteinntekter for kommunen.
Verdensarven Røros Bergstad og Cirkumferensen er avhengig av et aktivt landbruk for å bevare kulturlandskapet. En ytterligere reduksjon av landbruket vil påvirke turistnæring, foredlingsbedrifter og kommunen som helhet negativt. Aktivt fjellandbruk er viktig for å ivareta kulturlandskapet, som huser mange truede arter og naturtyper. Riksantikvaren poengterer viktigheten av landbrukets rolle i å bevare kulturlandskapet og verdensarvverdiene.
Vi ber Røros kommune gjøre en ny vurdering av skolestrukturen. Faktagrunnlaget i rapporten «Oppvekst – Struktur, kompetanse og ressurser» fra 2024 er mangelfullt når det gjelder samfunnskonsekvensene ved å legge ned Glåmos skole. Selv om trenden nasjonalt går mot større byer, må vi lokalt jobbe for å snu denne trenden. En levende landsbygd med aktive gårdsbruk er avgjørende for å opprettholde et bærekraftig samfunn på Røros.
Røros Bonde- og Småbrukarlag kan ikke støtte de to alternative tidspunktene for nedleggelse av Glåmos skole. Samlet sett vil nedleggelse av Glåmos skole ha alvorlige konsekvenser for vårt lokalsamfunn og våre barns fremtid. Vi oppfordrer derfor på det sterkeste til at forslaget om nedleggelse av skolen blir forkastet, og at nødvendige tiltak blir iverksatt for å styrke og opprettholde Glåmos skole. Dette vil skape et mer positivt miljø som fremmer tilbakeflytting og nye etableringer på gårdsbruk. Et inkluderende og støttende samfunn er viktig for trivsel og tilflytting, og for opprettholdelsen av Glåmos skole på lengre sikt.
Med vennlig hilsen
Tore Evavold
Leder, Røros Bonde- og Småbrukarlag
