– Fritidsbefolkningen leverer ikke barna i barnehage og skole på Røros
BOPLIKT-KRIG?: Innleggsforfatter Erling Mjelva (innfelt) merker seg at flere av innbyggerne på Flanderborg har engasjert seg i boplikt-debatten.
Henrik Langgård/privat
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Da vi kjøpte boligen vår på Flanderborg i år 2000 følte vi
at vi hadde trukket vinnerloddet. Fint hus, stille og fredelig, trivelige
naboer og gangavstand til jobb og alle slags kulturtilbud. Etter hvert er det
blitt vel stille. Gamle naboer er havnet på institusjon eller har dødd, og på
langt nær alle er erstattet med nye og yngre beboere.
Men nå er freden brutt!
Krig er det heldigvis ikke, men ordskiftet i debatten om boplikt på Røros har
vært stormfullt, og episenteret er visst her på Flanderborg.
Det var overraskende mange naboer i min aldersgruppe til
stede på støttekonserten for «Et levende sentrum» nylig, men det
som preget konserten utover høyt kunstnerisk nivå var ungdommelig entusiasme.
Unge mennesker som har etablert seg i sentrum, med og uten barn, står også fram
i avisen og forteller hvor fint det er å bo sentralt. De ønsker seg utvidet
boplikt, også ved arv, for å få flere naboer – eller i hvert fall ikke miste
flere.
Motstanderne er gjerne folk i min aldersgruppe. De ser
både egne verdier og generasjoners innsats stå i fare, ønsker full frihet til å
overlate sine eiendommer som fritidsbolig til neste generasjon – og vil i
tillegg gjerne fortelle hvor trasig det er for unge mennesker, ikke minst
barnefamilier, å bo i «gata».
Indignasjonen er til å forstå. I mange tilfeller dreier
det seg om eiendommer som har vært i familiens eie i generasjoner, og der
retten til fritt å disponere arven nå framstår som truet. På Flanderborg har vi
også flere hyggelige fritidsnaboer med sterke familiebånd til Røros. De er her
mye, kanskje like mye som de mest reiseglade naboene, så gjør det noe?
Forskjellen er selvfølgelig at fritidsbefolkningen ikke
leverer barna i barnehage og skole på Røros. De følger ikke den håpefulle
til fotballtrening eller musikkøving, møter ikke til dugnad i idrettslaget og
deltar i beskjeden grad i foreningslivet på Røros. Alt dette er aktiviteter som
bidrar til å bygge et bomiljø. De betaler også betydelig mindre skatt til
kommunen.
Redaktør Guri Jortveit skriver i lederen sin i Retten 30.
januar:
«Dagens boplikt skaper fritidsboliger».
Det har hun helt rett
i. I dag flytter ungdom ut for å ta utdanning. Bare en liten andel flytter
tilbake. Dermed blir dagens bolig neste generasjons fritidsbolig ved arv.
Heldigvis kommer andre unge mennesker flyttende til Røros. Men de har ikke en
arvet bolig å flytte til, og vil få et stadig mindre utvalg ledige boliger å
velge i dersom de ønsker å bo sentralt.
Såfremt ikke regelverket strammes inn,
da, eller noen kommer opp med andre gode grep. Tiltak for økt bolyst og
jobbskaping løftes fram som mer positive virkemidler. Det er bra og viktig, men
kan ikke gjøre noe med den grunnleggende mekanismen.
Det er mindre enn to år siden et stort flertall i kommunestyret takket nei til 100 nye
boliger på Gjøsvikmoen.
Forutsetningen for prosjektet var nemlig et like stort antall fritidsboliger,
og det ønsket flertallet ikke så sentralt i Røros. Lite tyder på at noe flertall vil sørge for tiltak som bremser
veksten av antall fritidsboliger i selve Røros sentrum.
Det var kanskje ikke så viktig likevel?
