– Vis oss at vi har en grunn til å bli på Røros

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tiden vi lever i fremkaller en form for eksistensiell angst. En uro for framtida og hva skal skje med Røros. Det er det god grunn til å spørre seg om, for det er mye som ikke går vegen. Kommunen er atter engang på minussida, og det med hele 52 millioner. Det er jeg dessverre ikke overrasket over, og jeg synes det er fryktelig leit.

Jeg var på arrangementet for et levende sentrum på Sangerhuset på Røros nylig. Det heier jeg på, og der var mange musikere fra regionen av høy kvalitet. Men skal vi skape et levende Røros, er det mer enn det som skal til.

Hvordan skal vi få med oss alle de innbyggerne som sitter hjemme? Alle barna og ungdommene våre som er framtida? Og hyttefolka som vi er avhengige av? Og dra med oss folket som bor i grendene som Glåmos og Brekken?

Jeg mener vi må jobbe for fellesskapet og dra lasset sammen for en levedyktig kommune. Da får vi også et levende sentrum som folk føler de er en del av og som de stolt vil vise frem og bruke. Slik det er blitt, flyttes folk ut av sentrum. Med min bakgrunn fra blant annet kulturstudier, var det min interesse for natur- og kulturvern og sentrumsutvikling som brakte meg til Røros.

Jeg kom til Røros i 2014 med barna fra Trondheim. Lite visste jeg da at dette skulle bli min livs utfordring. Jeg hadde ambisjoner og visjoner om å bidra til lokalsamfunnet og fikk kjapt erfare hva Røros var, og den stilltiende aksepten på det som ikke fungerer. Jeg fikk bitterlig erfare at noen sjeler utnytter makten i boligmarkedet, og fikk med seg både NAV og kommunen på ukulturen. Jeg ble straffet ekstra hardt for å sette ned foten, og huseier fikk namsmannen med på leken. De som faktisk forårsaket elendigheten slapp unna.

Det er på tide å erkjenne at skal man få til næringsvirksomhet og et levende sentrum på Røros, så må disse forbindelsene som jeg vil gå så langt som å si at er korrupte, brytes. Jeg har fått innblikk i hvordan leietakere og næringsdrivende blir «drept» grunnet ublu utleieleiepriser og annen snusk som private huseiere nyter godt av og som gjør det urealistisk for nyetablerte å klare seg før de engang har startet. Det er ikke verken nok folk eller næringsgrunnlag for småbedrifter å overleve på Røros slik det driftes per i dag. Vi er avhengige av de store arrangementene og turismen for at det skal gå rundt. 

Skal vi ha et levende sentrum, må det bli slutt på grådigheten. Martnan er også utfordret. Det er ikke rart. Det er altfor dyrt for utstillere. Og det bør settes strengere krav til produktene, slik at vi høyner kvaliteten og får inn det som faktisk er Rørosmartnans verdier i form av historie og tradisjoner.

Jeg mener at barna på skolen må få fri åpningsdagen i martnan slik at de kan bli kjent med og få kjenne på fortidens sus. Det skal være en årlig magisk opplevelse for store og små, og det er meningsløst at fylla skal være fokuset for at barn og unge skal bli utelukket fra deltakelse. 

Jeg mener det bør settes mer krav til rusfrihet, og at barn og ungdom skal integreres i mye større grad og ønskes velkommen på Rørosmartnan. Slik vil de få en mye sterke stedstilhørighet, og sjansene for at de engasjerer seg og utvikler forståelse for folkemusikk og folkedans og lærer seg verdien av Røros sentrum som selve livsnerven i nærsamfunnet de lever i. Dette fordrer at foreldre, barnehagen, skolen og kulturskolen blir primus motor for barnas kulturelle utvikling i mye sterkere grad enn i dag.

Vi er ikke herfra, men vi kom til Røros for å bli kjent med kulturen, naturen og folket, og jeg har fått min datter til å se og bli engasjert i fjellet og folkekulturen. Hun elsker å danse Rørospols. Nå ber jeg dere være så snille og invitere oss inn i varmen en gang for alle. Og det gjelder for mange flere enn oss som gjerne vil bli integrert, men blir stående på utsida som innflyttere.

Vi trenger et levende samfunn. Vi trenger levende mennesker og en levende tradisjonsrik kultur som også favner tiden vi lever i.

Derfor ber jeg om at vi nå etter ti år kan få kjøpt oss en bolig til en realistisk pris i sentrum slik at vi kan aktivt delta i sentrumsutviklingen slik vi kom hit for. Jeg ønsker at barna mine etter høyere utdanning skal ha en reell grunn til å komme tilbake til Røros. Vi er ikke «ekte rørosinger», men vi ønsker å etablere oss her. Røros trenger sirkulær kulturell kapital for å overleve tidsåndens utfordringer. 

Til høsten er det meningen min datter skal begynne på Røros videregående. Vis oss at vi faktisk har en grunn til å bli på Røros.