– Tar man hjertet ut av en kropp, vet man hva som skjer med den kroppen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Ja de penga, ja de penga er til bekymring for fattig og for rik.»

Slik begynner den velkjente sangen av Vidar Sandbeck fra 1958. Nå er det ikke den sangen jeg skal ta for meg i dette innlegget.

Røros kommune sliter som alle vet økonomisk, og man er nødt til å se på mulige innsparinger. Nok en gang er det skolestrukturen som er under lupen, og da spesielt Glåmos skole. Argumentene for å se på Glåmos skole er økonomi, forventet elevtallsutvikling og for å oppfylle lærernormen ved Røros skole.

Engasjementet på Glåmos er sterkt for å beholde sin skole. Noe som er forståelig. Skolen er selve hjertet i et lite bygdesamfunn som Glåmos. Den har stor betydning for arbeidsplasser, tilflytting, botrivsel, frivillige lag og foreninger og så videre. Man kan på en måte si at skolen er selve hjertet i samfunnet. Tar man hjertet ut av en kropp, vet man hva som skjer med den kroppen. Den dør.

Når det kommer til argumentene, så vil jeg vente til jeg ser det fullstendige bildet om økonomi før jeg kommenterer det noe ytterligere, så det argumentet skal jeg ikke gå særlig inn på akkurat her og nå. Men mange kommuner har prøvd å legge ned grendeskoler før uten at dette har vist seg og ha særlig effekt på økonomien i positiv forstand.

Snarere tvert i mot.

Elevtallsutvikling kan endre seg mye på kort tid. Det avhenger av tilflytting, fraflytting og fødselstall. Derfor mener jeg at det er et argument som ikke holder i denne debatten. Jeg tror alle er innforstått med at man ikke kan drive en skole med ti elever, men trenden på Glåmos viser at elevtallene går opp, ikke ned. Men som sagt; dette er noe som kan endre seg mye over tid.

Så til argumentet om lærernormen. Å flytte elevene fra Glåmos til Røros vil ikke løse det problemet isolert sett. Skal man oppfylle den, må man ansette flere lærere. Å få faglært personell innen pleie og omsorg og oppvekst har vist seg og være utfordrende over lang tid. Jeg tror ikke at å legge ned Glåmos skole vil være en magisk nøkkel som plutselig skal løse det problemet.

I tillegg vil jeg se en oversikt over hvor mange lærere som står på terskelen til å bli pensjonister. Om flere lærere snart blir pensjonister og uten at man klarer å skaffe flere eller tilsvarende lærere, har man i grunn pisset i buksa for å holde varmen. Altså man forsterker problemet.

Til slutt vil jeg avslutte med noe som står i opplæringslovens paragraf 8, første ledd:

«Grunnskoleelevne har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til.»

Det vil si at alle barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet i sin kommune. Dette gjelder alle også barn med spesialundervisning.

Stein Petter Haugen
Røros Senterparti