Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
«Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!»
Disse fire linjene er siste vers i diktet «Til
ungdommen» av Nordahl Grieg. Diktet ble skrevet i 1936 og utgitt først i
1946, flere år etter at Grieg selv møtte sin skjebne i et alliert bombefly over
Berlin 2. desember 1943.
Uten noen sammenheng for øvrig, har Fjell-Ljoms
skrivekonkurranse som nylig er avsluttet fått meg til å tenke på dette nokså
kjente diktet, kjent i hvert fall for mange av oss som er litt opp i åra.
Annonse
Skrivekonkurransen var et prosjekt der flere frivillige
krefter satte seg sammen med redaktøren i Fjell-Ljom og fant ut at vi ville
invitere nettopp unge mennesker til å skrive. Ikke at vi utelukket noen (en
nittiåring var også blant bidragsyterne), men vi mente at kanskje særlig i
disse tider, med de mørke skyene over Europa, ikke ulik 30-åra da Nordahl
Grieg forfattet «Til ungdommen», så var det viktig å tenke på de unge av vår
tid.
På samme vis som også Fjell-Ljoms grunnlegger, redaktør Olaf
O. Berg, gjorde da han startet avisa i 1886. Han var ganske så direkte i sin
programerklæring:
«Det er ungdommen som må bære fremtiden, de gamle får man
late akterut, skal man komme noen vei. Skal Fjeld-Ljom kunne trives, må bladet
ha ungdommen med. Derfor ungdom og unge av sinn – støtt bladet, virk for dets
utbredelse og skriv i det. Dra fram i lyset alt muggent og halvråttent. La
opplysningens klare lys skinne på det, så utenverdenen kan se styggedommen.»
Da vi godt og vel 130 år etter Berg skrev dette, skulle
lansere vår skrivekonkurranse med spesiell appell til unge mennesker, var vi nok
litt engstelig for at dette var et dristig prosjekt. Så mye folk bor det tross
alt ikke i Røros og Holtålen. Og hvor mange skriveføre ungdommer som er villige
til å stikke hodet fram med egen tekst har vi egentlig?
En god del, viste det seg.
Førstepremien gikk til den unge helsefagstudenten Astrid
Bårdstu Folvik som skriver om døden, under tittelen «Det siste sukket».
– En sterk, nydelig og hjerteskjærende historie, som både er
sår og skjør, og handler om dilemma, dårlig samvittighet og døden, skrev juryen
i sin vurdering av vinnerbidraget.
For de av dere som ennå ikke har fått med dere Astrids
tekst, så ligger den på nettsidene til avisa, sammen med alle de andre
bidragene som ble premiert eller fikk hederlig omtale:
Forfatterforbundet er et ungt forbund for skjønnlitterære
forfattere. Vi bidro til etablering av den uformelle forfattergruppa på Røros som
var støttespiller, og som rekrutterte jurymedlemmer til Fjell-Ljoms skrivekonkurranse.
Forbundet bidro også økonomisk til gjennomføring av konkurransen, sammen med
flere lokale sponsorer.
Gjennom vår aspirantordning er vi åpen for medlemskap fra
unge mennesker som gjerne vil skrive, men som ennå ikke er kommet så langt at
de har fått noe utgitt. Det er faktisk mange både unge og gamle i Norge som
gjerne vil skrive, men nåløyet fram til utgivelse er trangt.
Johan Falkberget hadde sin første fortelling på trykk i
Fjell-Ljom i 1899. Først mange år senere ble han en anerkjent forfatter. I
likhet med mange andre, fikk han oppleve at det tar tid å bygge et
forfatterskap. Men et sted må man begynne. Og er man litt opptatt av å slippe
til nye stemmer, er det viktig å gi de unge muligheter til å komme til orde.
Jan Erik Øvergård
(Forfatter av innlegget er styremedlem i Forfatterforbundet
og styreleder i avisselskapet Fjell-Ljom AS)