– Megård mener at det pågår en sammensvergelse. Jeg mener det pågår en idédugnad
FREMTIDA: Slik ser Coop Oppdal for seg at deres Extra-butikk i Ålen kan bli.
Illustrasjon: ON Arkitekter & ingeniører
Geir Svanholm er ikke enig med Olav H. Megård og svarer her på debattinnlegget til Megård om innbyggerinvolvering og Ålentorget.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg har lest Olav H. Megård sitt debattinnlegg og finner det merkelig med en slik tankegang. Et bygg er ikke bare et bygg. Det er et svært synlig punkt. Og bygget berører alle i bygda. (Jada, jeg er bare påtroppende Ålbygg og skulle sikkert ikke ha meninger om dette. Og holdt fingrene unna tastaturet.)
Et nytt bygg kan være løsninga, helt klart. Men det går an å engasjere innbyggerne, slik at ikke bare utbyggeren graver ei tomt, plasserer et «økonomisk riktig» bygg, og sier: – Vær så god, ålbygger.
Det finnes sikkert mange gode innspill fra innbyggerne. Om estetikk. Om utseende og så videre. Dette skal være et bruksbygg i kanskje 30 år. Det skal feires der, spises der og sørges der. Dette skal være mer enn en butikk. Kanskje kan man legge inn parkering og gangveger som gjør at man kan komme til butikker i andre etasje? Uten å loses gjennom butikkdelen.
Det å legge alle avgjørelser i hendene på en utbygger er å godta premissene de legger. Og en av dem er å fylle lommene til eiere og aksjonærer. I et 30-årsperspektiv er det ikke en million eller to det bør stå og falle på.
Olav H. Megård mener at det pågår en sammensvergelse. Jeg mener det pågår en idédugnad.
Jeg har bodd lenge i Trondheim og sett at utbyggerne nærmest får frie tøyler. Se på Lade for eksempel. Eller Grillstadfjæra. Eller på Solsiden. Er dette pent? Og flere og flere leiligheter blir bygd uten parkeringsplasser. Vi skal sykle. Eller gå.
Jeg er vel å regne som gubbe, men forgubbing er ikke bra. Vi må ta inn tanker, idéer og løsninger. Det er for meg viktig at store endringer i noens nærmiljø har en omforent løsning. Og det finner man kun ved involvering.
Fordi folk flest har kunnskap om- og kompetanse på sitt eget nærmiljø.
