Debatten om Ålen sentrum:
– Når noen begynner å kødde med livsverket til Hege og Viviann, bør det ikke komme som noen overraskelse at mange krever en grundig forklaring
KANSKJE SLIK: Slik kan fasaden på det nye Ålentorget med Coop Extra-butikk bli seende ut. Men planarbeidet er fortsatt på et tidlig stadium og ingenting er bestemt.
ON Arkitekter & Ingeniører
Engasjementet for denne saken er fortsatt svært høyt i Ålen.
Spørsmålet er hvordan partene kan komme seg videre. Det som det ikke er noen
diskusjon om er at Coop Extra i stedet for Coop Marked virker både fornuftig
og nødvendig med hensyn til priskrigen i bransjen. Akkurat det er ikke noe mer
å diskutere.
Her er, etter min mening, noen av viktige grunner til at det
er blitt så vondt:
- Coop er en medlemsbedrift. Jeg antar at nærmere hundre
prosent av de voksne innbyggerne i Ålen er medlemmer i Coop – medlemmer som ble
tatt på senga da nyheten «mulighetsstudien» ble offentlig kjent. Tror nok mange
tenkte at dette var litt rart ettersom det jo er vårt samvirkelag?
- Det er akkurat det samme med den andre parten. Kommunen,
er ikke det oss? Felles for begge: Hvorfor skal vi ikke få bli med på å påvirke
prosessen?
- Atelier Fjellpryd, Sparebank1 Midt-Norge, frisør Anette,
Precieux moteverksted, husflidslaget med verksted og utsalg og det flotte
biblioteket kunne vært nevnt som virksomheter som blir berørt i Ålentorget.
Jeg velger Kaffekråa. Hege Moan og Viviann Sollie var bare ungjentene da de tok sjansen på å skape sin egen arbeidsplass. Gjennom vel 30 år har de bygd sten på sten – godt hjulpet av mange, i særdeleshet nærmeste familie.
Bedriften vokste og utviklet seg jevnt og trutt helt til en augustdag i 2011. Da sto plutselig vatnet halvannen meter over gulvet, og de ble møtt av et livsverk som bokstavelig talt fløt rundt i lokalene. Alt var ødelagt. Men damene sto på – og bygde seg opp igjen.
Helt til 12. mars 2020, da koronaviruset tvang folk til å være hjemme. De «sto han av» denne gangen også. Og satte i gang med å pusse opp lokalene og kjøpe inn nytt inventar. Det var for to år siden. Optimismen var stor – ei lita stund.
Det går an å forstå at de ikke orker flere runder med flytting hit og tid, midlertidighet og kanskje en løsning som ikke er optimal.
Jeg vil si det som det er: Disse to og alle dem som arbeider der er blitt presentert for planer om å bli ofret for et butikklokale som ser ut til å være hugget i stein.
Hege
og Viviann er to som har lyktes med det kommunen i årevis har brukt masse
ressurser på, nemlig å utvikle ny næringsvirksomhet. Det de driver med er ikke
bare en kafé, men en institusjon som har fylt begrepet «Kaffekråa» med
mattradisjoner, spennende utvikling av nye matretter, salg gjennom
dagligvarebutikker og catering. Dette skaper arbeid til mange lokalt og bringer
mat til et stort område.
Et
eksempel er denne maimåneden: Kaffekråa skal levere mat til 36 konfirmasjoner i
Tufsingdalen, Dalsbygda, Os, Røros, Glåmos, Ålen, Hessdalen, Haltdalen,
Singsås, Budal, Støren og Hovin. Dette betyr at det har vært mange i arbeid lange
dager på Kaffekråa, og det betyr at det har gått hundrevis av kilo råvarer inn
på kjøkkenet og ditto ut igjen. Det vil ikke være like enkelt fra et loft.
Dessuten,
når de 1.800 gjestene i disse 36 selskapene setter seg ned til det viktigste
måltidet på konfirmasjonsdagen, er det like mange som vil få høre at maten
kommer fra Ålen, fra Kaffekråa.
Når en liten virksomhet blir foretrukket som
matleverandør ved så vel familiære begivenheter som offisielle sammenkomster,
som for eksempel kongebesøk, er det bevis på at de har lykkes. Det er også diplomet som
viser at de har fått Holtålen kommunes kulturpris for måten de har tatt vare på
lokale mattradisjoner og videreutviklet dem på. Da kongeparet markerte sine 25
år som regenter, ga de ut boka «Alt for Norge – Fortellinger fra landet vårt».
Der var Hege og Viviann med.
Det
jeg mener å si med dette er at Kaffekråa ikke bare er en kafé, selv om vi alle vet
at det finnes mange slags kaféer. Det er ikke noe problem å koke kaffe og kjøpe
inn kaffebrød billig fra en Extra-butikk og selge i en kafé. I Ålen har det vært
kafé i andreetasjen på samvirkelaget før også. Det kan sikkert gjentas. Men
noen stor suksess vil det ikke bli, ikke en gang om for eksempel Jordbærpikene får drive
den.
Kaffekråa i Ålen er ingen kafé – det er en merkevare som er
fylt med det vi er stolt av og kan skryte av. Når noen begynner å kødde med
livsverket til Hege og Viviann, bør det ikke komme som noen overraskelse at
mange krever en grundig forklaring. Eller en Plan B.