Blikk fra Blautmyra
I fjor på denne tida, faktisk på akkurat samme uke, skrev jeg om årets potetavling i Blautmyra. Jeg kunne jo ha skrevet om det i år også, sånn at det blir en slags tradisjon, skriver Guri Heggem i ukas kommentar.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
I fjor på denne tida, faktisk på akkurat samme uke, skrev jeg om årets potetavling i Blautmyra. Jeg kunne jo ha skrevet om det i år også, sånn at det blir en slags tradisjon. Sånn at leserne av denne avisa begynner å tenke: «åååå nå er det uke 39 og da kommer årets potetbetraktning fra Blautmyra».
Like tradisjonsrikt og fastlagt som mandelpotetfestivalen på Alvdal. Den arrangeres nemlig i siste helga før elgjakta. Det er opplest og vedtatt og kan ikke flyttes på. Elgjakta flytter man heller ikke på. Jeg lurer på når min gode nabo og potetåker-medsammensvorne der borte på Hiort-Engan skal få tid til å ta opp poteten sin. Hun driver og svaler rundt på musikerturné i tillegg til at elgjakta står for døra. Det kan bli travelt å være potetbonde, elgjeger og jazzmusiker.
Så kunne jeg ha skrevet om forskjellene fra i år til i fjor, spekulert på om det hadde noe å si at jeg satte potetene litt tidligere enn før. Og jeg kunne ha skrevet noen betraktninger om hva det har å si for potetens størrelse at graset fryser i juli. Det virker inn ganske kraftig. Årets avling er begredelig sett i forhold til i fjor, og jeg legger alt ansvaret på klimaet. Altså frostnatta i juli. Ikke den første, for da var jeg raskt ute med fiberduk og en salig henstilling til høyere makter om å spare potetåkeren min. Optimismen gjorde at fiberduken ble tatt av etter den første natta. Natta etterpå ble det like kaldt og da var det gjort. Det frodige grønne potetgraset hadde for det meste blitt brunsvidd i kantene og i ytterdelen av åkeren, som var mest utsatt, var det særdeles lite håp å spore. Årets avling ble altså ingen rekordavling.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
