Sokneprest Harald Hauge. Foto: Marit Langseth
Blasfemi!
Følgende betraktning er en lettere omarbeidet versjon av en tekst som første gang sto på trykk i denne spalten i 2016. Temaet har dessverre blitt aktuelt igjen.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
I sommer satte jeg meg ned og så filmen «Life of Brian» om igjen for n’te gang. Jeg synes filmen er hysterisk morsom, og den inneholder flere scener med glimrende og poengtert religionskritikk. Ikke minst gjelder dette Bergpreken-sekvensen der Jesu ord blir forvrengt til det ugjenkjennelige gjennom overleveringer og tolkninger i den delen av mengden som står for langt borte til å høre hva han sier. Rent bortsett fra det, handler filmen som kjent ikke om Jesus, men om Brian som ble født i stallen ved siden av.
Egentlig passer filmen aller best som påskefilm, ettersom den med den ikoniske korsfestelsesscenen mot slutten også inviterer til samtale på metanivå om forholdet mellom påske og blasfemi. Filmen ble i sin tid møtt med motstand fordi den angivelig var blasfemisk. (Noe det altså bør være temmelig klart for alle som har sett filmen at den ikke er.) Og blasfemi – eller kampen mot denne – er såpass i vinden for tida at det kanskje kan være greit å tematisere det her også. Selv om det ikke er påske og Brian ikke er Jesus.
Kirka bygger på en blasfemisk hendelse. Jesus ble dømt til døden for nettopp blasfemi, nemlig. Om vi skal tro det som står i Det nye testamente om prosessen mot ham, var bakgrunnen for at han ble tatt av dage det at han hadde omtalt seg selv som Guds Sønn og Messias og sagt at Guds rike var uløselig forbundet med det han sa og gjorde.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
