IKKE FARE FOR KVIKKLEIRESKRED: Geolog Knut Wolden forteller om faren for ras i Røros og Holtålen. – Et skred som vi var vitne til ved Ask kan vi være trygge på at ikke skjer i våre områder, sier Wolden. Arkivfoto: Nils Kåre Nesvold
Geolog Knut Wolden om faren for kvikkleireras:
Trygg på at det ikke skjer her
Geolog Knut Wolden var en av mange som fikk en støkk da han så nyhetsbildene fra Gjerdrum nyttårshelga. Selv om man ikke trenger å bekymre seg for kvikkleireskred i rørosregionen, kan det også her forekomme jordskred og ras.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
– Mange begynte å tenke på hvordan grunnen under husene der vi bor er, om den er sikker eller om det kan rase ut, men et skred som vi var vitne til ved Ask kan vi være trygge på at ikke skjer i våre områder, sier Wolden og forklarer at slike kvikkleireskred kan bare forekomme i områder som tidligere lå under havnivå.
– Den store iskappa som lå over Skandinavia under istiden var så tykk og tung at landoverflaten ble presset ned. Da isen trakk seg tilbake inn over land, fulgte havet etter. I Norge har havnivået variert og marin grense, havets høyeste nivå, var rundt 220 meter høyere i østlandsområdet enn det det er i dag. Havet sto da helt inn til Gardermoen som er en stor breelvavsetning. Smeltevannselvene førte med seg sand og grus som bygde ut et stort delta der smeltevannet møtte havet. Det finere materialet som silt og leire, holdt seg lengre i suspensjon i vannmassene før de ble avsatt på bunnen av datidens fjordarm. Etter at isen smeltet og istyngden ble borte, hevet landet seg og den gamle havbunnen ble tørt land, forklarer han.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
