Fjell-Ljom mener:
Med skarp tunge og hjerte av gull
SAMFUNNSMENNESKET: Reidun Roland døde 29. juli.
Foto: Nils Kåre Nesvold
Reidun Roland gikk ut av tida 29. juli 87 år gammel. Hun etterlater seg et stort tomrom i Røros-samfunnet.
Helt til det siste sto hun på for de svake og sårbare i samfunnet. Senest i juli kjempet hun på vegne av verger og pårørende ved Øverhagaen bofellesskap. Hun mente utbygginga av Ysterhagaen barnehage ville få store negative konsekvenser for beboere og ansatte ved bofellesskapet.
I juni var hun i avisspaltene i regi av Røroskuas venner der hun i flere tiår bidro til å hedre den truede storferasen.
I fjor mottok Reidun Roland også Røros kommunes miljøpris for sitt engasjement innenfor mat, miljø og natur.
– Reidun er et fyrverkeri av ei dame, og hun er et unikum, sa ordfører Isak V. Busch da han overrakte utmerkelsen.
Vi i pressen som har fulgt Roland fra sidelinja i mer enn 40 år, husker også den bitre feiden i retten på midten av 80-tallet etter at hun saksøkte Røros kommune for å få vegrett til sin eiendom over kommunal grunn. Daværende ordfører Erling Sven Busch ønsket å inngå forlik, men Roland nektet og tapte så det sang i herredsretten og måtte betale 32.000 kroner i saksomkostninger.
Senere søkte hun kommunen om å få ettergitt saksomkostningene, og fem år etter rettssaken vedtok formannskapet å ettergi saksomkostningene i sin helhet. Dommen i herredsretten fikk aldri noen praktiske konsekvenser.
Saken er Reidun Roland i et nøtteskall. Hun kjempet for sin rett, var uredd, kontroversiell, engasjert og hadde et ukuelig pågangsmot.
Den samfunnsengasjerte rørosingen var folkevalgt i mange tiår, satt i styrer og utvalg, og hun var sterkt engasjert i frivillig arbeid gjennom Frelsesarmeen og sanitetsforeninga for å nevne noe. Blant annet startet hun Mat-, helse- og miljøalliansen på slutten av 90-tallet.
Reidun Roland har hele livet vært talskvinne for de svake i samfunnet og har stått opp det hun mente var urett. Hun var et rivjern med skarp tunge, et samfunnsmenneske som utgjør en forskjell i et lokalsamfunn. Ved neste korsveg bør hun få en gate eller en plass oppkalt etter seg.
Det er fortsatt rart at medmennesket Reidun Roland er borte. For hun hadde et hjerte av gull. Hvil i fred, Reidun.