– Vi fortsetter å breie oss, også i vår grisgrendte region
Lars Eilif Hofstad skriver om sirener, fristelser og materiell velstand i dette leserbrevet.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
I Homers dikt, Odysseen, får vi høre om den kløktige og modige Odyssevs hjemreise til Ithaka etter krigen mot Troja. Helten visste at sirenene lokket sjøfolk til skipbrudd med sin forføreriske sang. Derfor lot han seg binde til masten for å unngå å bli fristet. Mannskapet fikk bivoks i ørene av samme grunn. Odyssevs hørte sangen, men ble befridd først da han var utenfor hørevidde, og slik berget han skip og mannskap.
Våre dagers sirener frister oss med skattelette og fortsatt materiell vekst, og vi løper villig og kjøper enda flere ting som visstnok skal gi et rikere liv og bedre livskvalitet, enda vi vet at det fører til skipbrudd.
Global oppvarming kan muligens bremses, og et grønt skifte er kanskje mulig. Men til og med de som har mye mer enn nok, vil ha enda mer materiell velstand som skal hentes fra vår felles klode, som allerede er for liten for så mange som forbruker så mye. Naturen krymper, og arter forsvinner. David Attenborough er ikke den eneste som sier vi står overfor en katastrofe. Men vi fortsetter å breie oss, også i vår grisgrendte region.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
