Det var interessant å lese Språkspalten (Inge Hånes) i Fjell-Ljom 17. august, med blant annet betraktninger om engelsk påvirkning på norsk. Mer omtanke ved opptak av lånord og nylaging av ord i norsk kan være en fordel. Island er interessant sånn, med bevisst bruk av mest mulig islandske ord i stedet for lånord fra andre språk. Eksempel: telefon: simi (tråd). mobiltelefon: farsimi (far = å flytte). datamaskin: tölva (av volve og tal, som betyr spåkvinne og tal).
Islandsk er i dag nærmest til norrønt, det gamle språket i Norden inntil for (rundt sagt) 1.000 år siden. Språkspalten kommer inn på årsaker til at norrønt gikk ut av bruk her (Svartedauen og påvirkning fra dansk blant annet), og da passer det å gå til avslutningen av Språkspalten 17. august:
«Vårt nasjonale språk lider av en langt framskreden utgave av «engelsk syke».»
Kartet viser hvor de forskjellige gammelengelske/angelsaksisk dialektene eksisterte.Baugh and Cable: ‘A History of the English Language.’ (Fifth edition). Routledge, 2002. (Nyere forskn. om emnet fins.), s. 48
En annen og interessant måte å se det, er som en stor «resirkulering» av språk der norrønt dels kommer tilbake til oss i dag via engelsk. Her må linjene trekkes lenger tilbake i historien: I engelsk i dag er det rundt 900 ord fra norrønt (og minst 1.400 stedsnavn). Til sammenligning har engelsk rundt 10.000 ord fra fransk, men norrønt påvirket engelsk på mer uvanlig måte: Det påvirket også lukkede ordklasser, som er uvanlig, for eksempel pronomen som they, them, their (som er fra norrønt). Forøvrig, engelsk den gang var Old English, veldig forskjellig fra dagens Modern English.
Norrøne ord i engelsk kom fra The Northmen (skandinaviske i vikingtiden), grupper av folk fra Skandinavia, som både invaderte og bosatte seg mer fredelig på de britiske øyer. De norrøne ordene viser at forholdet mellom The Northmen og befolkningen i England/de britiske øyer, ble relativt fredelig og tett etterhvert. Trolig via inngifte, tospråklighet, arbeidssamarbeid og så videre. Fordi lukkede ordklasser i språk sjelden slipper inn lånord fra andre språk, mener eksperter det skjedde i fredelige tider mer enn under angrep av Northmen (vikinger) fra Danmark i sørlige England, fra Norge lenger nord.
Annonse
Norrøne ord i engelsk beskriver mer dagligdagse ting generelt enn lånord fra fransk og latin. Fransk og latin kom inn i engelsk da først Romerriket, senere Frankrike invaderte og okkuperte England i hundrevis av år (før vikingene).
Noen flere norrøne (skandinaviske) ord i engelsk: they are (begge fra norrønt). Substantiv: bank, egg, guess, leg, reindeer, skirt, sky, sister, window. Verb: call, clip, crawl, die, get, give, lift, low, raise, rake, ransack, take. Adjektiv: loose, rotten, tight, weak. Stedsnavn: Althorp, Rugby, Lowestoft, Langthwaite.
Utviklingen kan derfor også ses sånn: Nå «resirkuleres» deler av gamle-språket her – norrønt – til store deler av verden. Blant annet de fine th-lydene i ordene «thing» og «they» som er tapt i norsk, men fins i islandsk og moderne engelsk. Via engelsk spres deler av norrønt til forskjellige språk nesten jorden rundt, og er på vei tilbake til «hjemtraktene» Norden? Språk lever sitt eget liv på flere måter, som gjør det til noe spennende og levende.
Maren Solveig MacGregor Jacobsen,
Cand.philol med hovedfag i språk
Referanser
Baugh and Cable: «A History of the English Language» (Fifth edition). Routledge, 2002. (Nyere forskn. om emnet fins.), s. 48
