– Alt som ligger i begrepet HRM, kan uten problemer innarbeides under personalavdeling
Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom.
Inge Hånes er helt enig med Reidun Roland og hyller hennes engasjement i ukas språkspalte.
Rett etter at jeg hadde bestemt meg for tema i denne utgaven av språkspalten, dukket begrepet «Den standhaftige tinnsoldat» opp i hodet mitt. Det var ikke tilfeldig. Dette eventyret som H. C. Andersen skrev i 1838, omhandler en nødvendig stahet som også passer godt på Reidun Roland! Det er ment som en hedersbetegnelse! Hun har gjort flere forsøk på å få svar fra Røros kommune om mulig brudd på språkloven. Grunnen er bruken av begrepet «Human Resource Management» (‘ledelse av menneskelige ressurser’); forkortet HRM. Dette er et begrep som tar for seg teori og praksis ved ledelse av menneskelige ressurser som evner, egenskaper, kunnskap, erfaringer og ferdigheter.
Jeg har vært inne på nettsiden Lederne, som viser seg å være en fagforening, men for ledelsen. Her kan man lese at internasjonale konsern med avdelinger i Norge ofte har eierskap og ledelse plassert utenfor landets grenser, og dette gir spesielle føringer inn i norsk arbeidsliv. Her innrømmes det at navne-endringen på personalavdelingen flytter tyngdepunktet nærmere ledelsen enn til de ansatte.
Personalsjefen tilhører ledelsen i en kommune og har aldri vært noen ensidig støttespiller for de ansatte; det er mer fagforeningenes sak. HR-ledelsen står nok mer på bedriftsledelsens side enn det personalsjefen gjorde. Bruken av begrepet HR i kommunal sammenheng virker malplassert, for norske kommuner er langt unna å være styrt fra utlandet!
Konklusjonen er at man trenger ikke å innføre engelske betegnelser på grunn av eventuelle endringer av innholdet i det å administrere arbeidsstokken. Ordene «personalavdeling» og «personalsjef» er fullt ut dekkende for dagens administrasjon av menneskelige ressurser som det den var tidligere med et mulig annet innhold. Alt som ligger i begrepet HRM, kan uten problemer innarbeides under personalavdeling/-sjef. Med begrepet HRM skaper man avstand og uklarhet. Det er fremmedgjøring.
Norge har mindreverdighetskomplekser overfor dominerende land i verden og gjennom dette det engelske språk. Mye av denne husmannsånden i Norge kan forklares historisk. Den vokste fram over en lang periode. Etter høymiddelalderen 1050–1350 med Svartedauden (1349) og Haakon VIs død i 1380 gikk vi inn i «400-årsnatten» som et lydrike under Danmark og senere i en løsere forbindelse med Sverige fram til 1905.
I løpet av denne lange perioden mistet vi vårt norrøne skriftspråk og det nasjonale lederskap på de fleste nivåer. Under 1800-tallet våknet vi gradvis igjen som nasjon fra denne Tornerose-søvnen.
Følgende er hentet fra Røros kommunes kommunikasjonsplattform om «klart språk»: «Alle skal bruke kommunens språkprofil», og flere steder står det at Røros kommune «bruker klart språk i all kommunikasjon». Begrepene HR og HRM er ikke klart språk, men i bunn og grunn en moteretning, som skaper avstand til befolkningen. Vi burde være voksne og bevisste nok til å velge uttrykksmåter fra vårt eget språk.
Da jeg gikk av med pensjon fra kommunen, fikk jeg medsendt et hefte med kommunens «Klart språk». Beklageligvis var dette antagelig det siste eksemplaret …?
Vårt nasjonale språk lider av en langt framskreden utgave av «engelsk syke».
