Jon Arvids UFO-møter: – Vi stod helt fjetret og bare stirra

– Det så ut som et egg delt i to på langs. Og det hadde vinger og fire føtter under. Jeg tipper det var rundt seks-sju meter langt, og det var metallfarget. 

Det fortalte Jon Arvid Aspås til Fjell-Ljom under den storstilte leteaksjonen i Djupsjøen i juni.

Han har sett lysfenomener og det han kaller kjøretøy så mange ganger at det er blitt vanlig for ham. Men han undrer seg over hva det kan være. 

Aspås inviterte Fjell-Ljom til setra i Hessdalen. Der delte han tre uforklarlige opplevelser. Den første skjedde våren 1977 eller -78.

Skogen som visnet

– Jeg holdt på å rette opp gjerdet rundt setra da jeg hørte noe dunder, det lød omtrent som en gammel Harley Davidson. Lyden kom nærmere og nærmere, sier Aspås.

Han skjønte fort at det ikke var snakk om noen motorsykkel.

– Duringen ble så irritabelt høy. Alt annet ble stille. Ungene lekte ute, og jeg tenkte jeg måtte få dem inn og i sikkerhet. 

Gjennom vinduet fikk han se noe han aldri har sett verken før eller siden.

– Skogen bøyde seg, toppen av trærne så ut som om de var helt visne. Jeg ble redd, for hva dette var visste jeg ikke. Jeg ble rett og slett jævlig redd, innrømmer han.

Etter fem til sju minutter avtok lyden.

– I løpet av mine 88 år på setra har jeg aldri opplevd noe lignende, sier han.

Den brennende båten

Den neste hendelsen skjedde sommeren 1979. Den fikk et etterspill da Aspås var på jakttur for sju år siden.

Han fikk først høre opplevelsen i 1979 av en tidligere lensmann som hadde hytte lenger ned i dalen, ikke langt fra Hessjøen.

– Han sto på ved hytta si og så ut over vatnet. Der fikk han øye på en robåt, og det så ut som om to personer i den. Plutselig så det ut som om båten begynte å brenne. Den ble mindre og mindre, og til slutt sank den, forteller Aspås.

På en jakttur for seks år siden var en ny jeger med på jaktlaget til Aspås. Foreldrene hans hadde hatt ei seter i Hessdalen. Den lå på motsatt side av Hessjøen. 

– Da vi kom i prat fortalte han om en opplevelse foreldrene hadde hatt. De hadde sett presis det samme fra den andre sida av sjøen. En båt som begynte å brenne med to personer om bord. Foreldrene hans løp ned og rodde ut, men det eneste de fant var noen luftbobler og damp som sto opp fra vannet.

Den natta for seks år siden sov ikke Aspås stort. Han hadde glemt hele historien inntil den nye karen på jaktlaget begynte å fortelle.

– Da begynte tankene å svirre. Jeg vet at verken personer eller båt ble meldt savnet, men ingen har vært under vannet og sett om det er noe som skjuler seg der nede, sier Aspås tankefullt.

Kjøretøyet ved Reitan stasjon

Den tredje hendelsen Aspås deler skjedde ved Reitan stasjon mange år senere. Sønnen hadde kjøpt en snøskuter i Tydal som han ville kjøre over fjellet. De skulle møtes ved Reitan stasjon.

– Vi sto på Reitan stasjon ved vegen over til Tydal og ventet. Det var vel i ni-tida om kvelden. Plutselig dukket det opp helt uten en lyd. Det kom sigende langs et myrdrag, helt stille, forklarer Aspås.

Han kaller det et kjøretøy eller en UFO.

– Så lenge jeg ikke vet hva det var for noe eller hvor det kommer fra, som han sier og beskriver det på følgende måte:

– Det hadde vinger og fire føtter under. Jeg tipper det var rundt seks-sju meter langt, og det var metallfarget. Omtrent den fargen snittflata stål får hvis du kutter det. Under var et svakt lys. Vi sto kanskje 30–40 meter unna så jeg fikk sett det ordentlig, understreker Aspås.

Et fast kjøretøy

– Hva tenkte dere?

– Tenkte? Vi sto helt fjetret og bare stirra. Det gikk ikke høyt, kanskje fem-ti meter og det bevegde seg nordover. To andre kom gående langs veien, og da vi pekte på kjøretøyet, så de også det.

– Hva tror du at dere så?

– Tror? Jeg vet hva det er, det er et fast kjøretøy. Det er synd jeg ikke hadde et ordentlig fotografiapparat, men på den andre sida blir en så fascinert at en ikke tenker på å ta bilder når noe sånt dukker opp.

Aspås sier han ikke har vært redd fenomenene han har sett, ikke siden første gang da han hørte det voldsomme dunderet.

– Hvis de først ville gjøre meg noe, ville de gjort det for lenge siden, sier han rolig og setter fram skuffkake og skjenker kok-kaffe til Fjell-Ljoms utsendte.

– Det hendte jeg tok snøskuteren og fulgte etter for å komme nærmere.

– Kom du noen gang nærmere?

– Jeg parkerte snøskuteren og gikk på ski videre, men de må ha hatt bedre rede på hvor jeg var, for jeg kom aldri helt tett på.

– Mener du at det holdt seg på avstand fra deg?

– Ja det virket slik. En gang kjørte far min inn til hytta i Hessdalen. Han hadde en UFO bak seg nesten hele tida.

– Var det ubehagelig?

– Nei, han brydde seg ikke noe om det.

Også hjemme på gården har han sett lys og det han kaller kjøretøy.

– Engang så vi en UFO som kom nordover langs Hessdalen. Den gikk så lavt at den forsvant bak fjøset. Da gikk vi ut for å se etter den. Og der stod den, kanskje 70–80 meter over bakken, helt rolig i noen få minutter. Så satte det plutselig på lys under, og det var skarpere enn sola, sier han.

Skulle gjerne hatt svar

Aspås kunne gjerne tenkt seg å få et svar på hva de ukjente kjøretøyene er, hvor de kommer fra og hva de gjør i nettopp Hessdalen.

– Det hadde vært artig å vite hvor de kom fra. For slike kjøreegenskaper har jeg ikke sett maken til. Jeg har opplevd mye. Men de er mange andre som sikkert har sett like mye, men de nekter.

– Hvorfor tror du de nekter?

– Det har ikke alltid vært like morsomt for folk å fortelle om det vi har sett her i Hessdalen. Mange har blitt hengt ut eller latterliggjort. Men jeg bryr meg ikke. Jeg er såpass gammel at jeg ikke trenger å tenke på hva andre synes om meg, sier Aspås.

– Det jeg så har brent seg fast i minnet

Som barn så Terje Borgos noe han aldri siden har glemt.

Jakter på sannheten i Djupsjøen

Både hessdalinger og rørosinger bidrar i søket  for å finne ut hva som skjedde i Djupsjøen i 1947.

Har gjort funn i Djupsjøen

Teamet som søkte på bunnen av Djupsjøen tidligere i sommer har funnet noe de kaller «interessant» på bunnen.