– Det jeg så har brent seg fast i minnet

– Jeg har sett noe, men hva det var, det vet jeg ikke, sier Borgos.

Han kan ikke si eksakt årstall, men det var enten i 1957 eller 1958. Da var han sju–åtte år gammel.

En høstdag som alle andre 

– Jeg bodde i andre etasje på gården sammen med mor og far. Bestemor og bestefar bodde i første.

Det var kommet litt snø, så det må ha vært på høsten eller tidlig vinter at han skulle gi fuglene mat en ettermiddag. Akkurat som han pleide, for de hadde et fuglebrett på utsida av vinduet i andre etasje.

– Jeg gikk bort til vinduet for å gi fuglene mat. Da jeg kikka ut så jeg noe. Den gang stod det ei stor bjørk utenfor, og på høyre side av bjørka hang det noe i lufta, forteller Borgos.

En gjenstand som svevde

Han anslår at det han kaller gjenstanden svevde godt og vel et par meter over bakken.

– Det stod helt rolig i lufta, så forsvant det mot høyre i retning Djupsjøen. Jeg rakk vel å se det i et lite halvminutt, sier han.

– Hvordan så gjenstanden ut?

– Som ei avlang form, det var betydelig bredere enn det var høyt. Jeg vil beskrive fargen som grålig metallfarge, aluminiumfarge er nok mest rett. Og nedre halvdel var mørkere enn øvre halvdel.

Han forklarer at hele veien rundt den eggeformede gjenstanden gikk det en kant. Størrelsen på gjenstanden vil han anslå var tre-fire meter.

Skulle ikke snakkes om

– Jeg sprang inn til mor og far der jeg ga uttrykk for at jeg hadde sett en flygende tallerken. Foreldrene mine sprang bort til vinduet og kikka ut, men da var gjenstanden borte. De hadde ikke trua på at jeg hadde sett noe som helst, sier Borgos.

– Vi snakka litt om det på kvelden, men det jeg hadde sett ble innen husets fire vegger.

– Foreldrene dine ønska ikke at du snakket med andre om det du opplevde?

– Det ble nå i hvert fall slik. Det var et tydelig signal om at dette prata vi ikke om med andre.

Har fulgt ham hele livet

Selv om Borgos ikke delte opplevelsen med andre, ble det et tema rundt middagsbordet hjemme gjennom åra.

– Vi snakka om det flere ganger senere, mor far og jeg. Og etter at jeg møtte kona, Brit, har vi også snakket om det noen ganger.

– Hvordan reagerte hun da du fortalte hva du har sett?

– Hun forstår at jeg så noe, men hva jeg så er det ingen som har noe svar på, sier Borgos.

UFO-er var ikke funnet opp

Borgos husker at det var snakk om såkalte flygende tallerkener på den tida han så gjenstanden utenfor vinduet.

– Begrepet UFO var ikke oppfunnet ennå, i hvert fall hadde ikke vi hørt om det, sier han.

– Bernhard Sollie så en lignende gjenstand som du beskriver ti år tidligere. Husker du om han fortalte om det han så?

– Jeg kan ikke huske at han snakka om det, han var en god del eldre enn meg og det var først og fremst besteforeldrene mine som hadde samkvem med ham.

Et fartøy som landet

Bernhard Sollie beskrev mange år senere at han hadde sett et fartøy lande på Djupsjøen i august 1947. I sommer har et filmteam og en søkegruppe forsøkt å finne svar på hva Sollie så.

– Bernhard så det fra setra si, Fastevollen. Han snakka litt om det internt i bygda. Og etter hvert som det ble skrevet om flygende tallerkener ble det nevnt av og til, sier Borgos.

Borgos husker Sollie som en jordnær mann og betviler ikke at han så noe på sjøen, selv om de to aldri snakket direkte om det.

Flere øyenvitner

– Det har vært stilt mange spørsmål om hva Bernhard så. Han var ikke typen som fant på ting. Han var en nøktern herremann. Så jeg kan ikke forstå annet enn at han så noe. 

I motsetning til Borgos var ikke Sollie alene om å se gjenstanden.

– De var vel tre som så en gjenstand fra Fastevollen. Men det er flere her som har sett noe. To damer som var på vei fra Brekken har beskrevet at de så noe lignende inne ved Djuphølen, sier Borgos.

Drev harselas og gjøn

Under søket i 1967 ble det skrevet litt i avisene om det Bernhard Sollie hadde sett. Da ble det litt mer snakk om det i bygda, husker Borgos.

– Det var enkelte som harselerte litt, og noen plasserte en separator ute i sjøen på gjøn for at letemannskapene skulle finne noe.

– Har det vært mye harselering?

– Det var litt akkurat da separatoren ble lempa uti sjøen. Det har jo vært endel harselering rundt det som er sett i Hessdalen og, men det er vel en naturlig reaksjon fra folk som ikke har sett noe sjøl, sier Borgos.

Så stor lom finnes ikke

– Husker du hva du tenkte da de søkte i 1967?

– Jeg var spent på om de kunne finne noe. Det kunne vært greit å få et svar. Det har vært mange teorier om at det kunne være noe helt naturlig, blant annet ble det foreslått at det kan ha vært en storlom. 

– Mener du at det kan ha vært en storlom?

– Nei, det stemmer ikke med det jeg har hørt. En kan høre sus fra en lom og den plasker godt når den lander, men det stemmer ikke med den størrelsen. Så stor lom finnes ikke.

Aldri sett noe lignende

– Har du kikket etter lignende ting senere i livet?

– Jeg har jobba i 40 år som fjelloppsyn i Holtålen, og jeg har vært mye i Hessdalen både dag og natt, men jeg har ikke sett noe lignende siden. Verken der eller andre steder.

Det var søketeamet som nylig tok kontakt med Terje Borgos etter at de fikk et tips fra en lokal om at han hadde sett noe.

Ønsker seg svar

– Det var tilfeldig at det her dukka opp på nytt og at søkegruppa fant meg. Jeg har aldri hatt noe behov for å kringkaste at jeg har sett noe. Jeg synes det er spennende å følge med på søket, og det vil være knakende interessant om de nå kunne finne ut noe håndfast om det som ligger nede på bunnen av Djupsjøen, sier Borgos.

– Vil du da også få svar på hva du selv så for godt og vel seksti år siden?

– Nei, jeg tror ikke jeg så det samme som Bernhard, det er ti år imellom de to hendelsene. Jeg får nok aldri noe klart svar på hva det var utenfor vinduet den gangen, men det ville være snedig å få et svar på hva Bernhard Sollie så.

Har gjort funn i Djupsjøen

Jakter på sannheten i Djupsjøen