Er det de riktige folka som betaler prisen for kutta?

Det siste halve året har vi i Fjell-Ljom skrevet mye om at Røros kommune har havna på Robek og at det må spares penger. Hele 37 millioner kroner må Røros kommune spare, ifølge tall fra økonomisjef Roger Mikkelsen.

I desember ble budsjett og tiltaksplan for 2025 lagt fram og vedtatt av kommunestyret i Røros. Det er en plan for rett og slett å kutte kostnader slik at Røros kommune kommer ut av det økonomiske uføret de har havnet i.

I tillegg til å skrive om at kommunen går i minus, har vi i Fjell-Ljom skrevet mye om hvordan kommunen allerede har begynt å spare inn penger og hvilke innbyggere de skal spare inn penger på.

Spørsmålet er om vedtaket som kommunestyret har fatta, er riktig sted å begynne. Eller for å si det på en annen måte:

– Er det de riktige personene i kommunen som betaler prisen for kutta?

Kommunen prøvde jo å kutte blant annet i tilbudet til ansatte på Optimus, men etter at Fjell-Ljom rettet oppmerksomheten mot saken ordnet det seg for de to det gjaldt.

Savner sammenlikning

Vi har savna at noen plasserer Røros på det økonomiske kartet og sammenlikner kommunen med andre, for å finne ut hvor vi har et merforbruk. Så her skal vi sammenlikne Røros kommune med Oppdal, Selbu, Tynset og Midtre Gauldal, og vi skal sammenlikne Røros kommune med hele landet, for å finne ut hvor kommunen bruker mer penger enn andre. Vi skal bruke tall fra SSB, altså vi skal bruke brutto driftsutgifter per person.

Tabellen under kan se komplisert ut, men viser ganske enkelt de forskjellige sektorene i Røros kommune og hvor mye den enkelte sektor bruker i kroner per innbygger. Det gjør det enkelt å sammenlikne Røros med kommunene Oppdal, Tynset, Midtre Gauldal og Selbu innenfor disse tjenesteområdene, og det er dermed enkelt å se hvor Røros har et merforbruk sammenliknet med de andre. Beløpene er hele kroner per innbygger, og alle tall er, som sagt, hentet fra SSB.

Vi skal gjøre det litt enklere ved å fjerne alle områdene der Røros kommune allerede ligger bedre an enn de andre kommunene. Det vil si at vi skal fjerne områder som skole, barnehage, vann og avløp, kirke, kommunale boliger, politisk styring og kontrollvirksomhet, næringsforvaltning og samferdsel. Og i tillegg fjerner vi fellesutgifter ettersom det er snakk om negative utgifter.

Deretter er målet å redusere konsekvensene for vanlige innbyggere mest mulig. Det betyr at sosialsektoren skal skånes for kutt, og det samme gjelder barnevernet. Brann- og ulykkesvern er neppe det lureste å kutte her på Røros, så vi fjerner det òg. Det gjør vi selv om kostnadene ved brannvesenet her på Røros er to og en halv gang så høyt som det er på Tynset. Så kommer vi til helse og omsorg, og det er dette som er det virkelige fokusområdet for Røros kommune.

Hele ni av 16 kutt vil skje i denne sektoren, ifølge vedtaket som ble fatta i desember.

Er det de riktige folkene som må betale prisen for at Røros kommune har hatt slett økonomistyring de siste årene?

«Dette handler om ressurskrevende helsetjenester innen rus og psykiatri, manglende rekruttering til fastleger og sterkt økende sosialutbetalinger», har kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås sagt tidligere.

«Dette handler om ressurskrevende helsetjenester innen rus og psykiatri, manglende rekruttering til fastleger og sterkt økende sosialutbetalinger», har økonomisjef i Røros kommune, Roger Mikkelsen, sagt.

Han har også sagt at de største utgiftene er et stort merforbruk innen helse. Men vet du hva, la oss gjøre det stikk motsatte av Røros kommune, og frede sektoren helse og omsorg helt. La både eldre og andre få tilgang til helsetjenester akkurat som de er i dag. For vi tror at folk betaler skatt med glede når det går til helsetjenester for dem selv og andre, framfor at de går til lederlønninger. Når vi fjerner alle kommunale områder der Røros ligger bedre an enn de andre og der konsekvensene blir store for innbyggerne i Røros, står vi igjen med disse sektorene.

Hvordan ligger Røros kommune an om vi hadde brukt like mye eller lite på administrasjon, kultur, plan, byggesak og miljø, og eiendomsforvaltning som de kommunene vi liker å sammenlikne oss med? Da kunne Røros spart inn hele merforbruket og gått ut av Robek med en eneste gang, som den nederste linja i tabellen over viser.

Om vi sammenlikner med gjennomsnittet for hele landet, hadde kommunen spart 56,5 millioner kroner.

52 millioner hadde vi spart om vi la oss på samme nivå som Midtre Gauldal.

Om vi hadde brukt like lite som Tynset, ville vi spart 47 millioner kroner.

43 millioner kroner ville vi spart om vi hadde brukt det samme per innbygger som Oppdal.

Hadde vi brukt det samme som Selbu, ville vi spart 33 millioner kroner.

– Men sjøl 33 millioner kroner tar oss et godt stykke på veg fra underskudd til overskudd, og nesten vekk fra Robek. Gjør det ikke det?

Kess dokk syns det går med nattesøvna?

– Beboerne stenges inne