Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er på tide å minne rørospolitikerne om at de er valgt av innbyggerne, og at de har et ansvar og en plikt til å være ombudspersoner for alle i lokalsamfunnet. Den plikten forsømmer de med åpne øyne når det gjelder noen av de mest sårbare innbyggerne i Røros; de med adresse Øverhagaen bofellesskap.
– Jeg er en kvinne av tida, og jeg forventer effektivitet,
het det i en reklame for noen år siden. Jeg tror mange lever etter dette
utsagnet i dag.
Effektivitet er ofte en god ting, men dessverre kan det
virke som om kampen om en pallplassering i det politiske effektiviseringsmesterskapet
går hardt utover tid og innsats brukt på konsekvensvurderinger. Verre er det at
det ser ut til at effektivisering og medmenneskelighet har en motsatt
korrelasjon. Effektivisering kan kanskje også være forklaringa bak den
tilsynelatende totale mangelen på evnen til å lytte.
Prosesser og rop om hjelp
De som roper høyt har som kjent en mulighet til å bli hørt,
men hva med de som ikke har den muligheten? Et fåtall berørte innbyggere og
deres hardt kjempende pårørende ved Øverhagaen bofellesskap har protestert
mot reguleringsplanene knytta til den nye barnehagen på Ysterhagaen siden
sommeren 2023. I bofellesskapet er det separate leiligheter med hver sin adresse, hver
sin postkasse og hver sin husleie. Dette er hjemmene til våre medmennesker.
Etter bekymringsmeldinger og varsel om mulig lovbrudd, innrømmet
kommunen etter hvert at det var gjort en dårlig prosess, og sendte
reguleringsplanen ut på ny høring. Riktignok med tydelig beskjed om at den nye høringsrunden
ikke ville få noen konsekvenser for framdrifta av utbygginga av barnehagen.
Likevel fortsatte beboere og pårørende sin kamp. De
hentet inn fagfolk, inviterte politikere, skrev høringsinnspill og skrev risiko-
og konsekvensanalyser under sterkt tidspress. På siste kommunestyremøte før
sommerferien sist sommer ble reguleringsplanen likevel vedtatt. Dermed startet
arbeidet med ny barnehage.
Nå skal det presiseres at er det ikke
selve barnehagen det protesteres mot, det er konsekvensene av den. Konsekvenser
som parkeringsplasser, veier og asfalt framfor grønt areal, plass og luft.
Noen ganger er det slik at de dårligste oddsene og de minste
tilhengerskarene ikke erkjenner et nederlag før kampen virkelig er tapt. Beboerne
ved Øverhagaen bofellesskap, og deres nærmeste, fortsatte kampen og fikk etter hvert medhold hos Statsforvalteren.
Kommunen behandlet saken på nytt, endret litt her, tok noen grep der og gjorde et nytt vedtak i det siste kommunestyremøtet i 2024. Med vedtaket har det fulgt en ny en klage fra pårørende og verger knytta til beboerne i bofellesskapet. De
mener fortsatt at det ikke er gjort tilstrekkelig for å sikre lovlige forhold for de som bor der.
Dette er den korte versjonen av behandlinga av
reguleringsplanen for Ysterhagaen barnehage.
Politisk tanke og ansvar
Poenget mitt med denne meningsytringa er ikke å påpeke feil
i saksgangen, eller å være kritisk til pengebruk, planlegging av barnehager eller vurdere om ansatte i kommuneadministrasjonen gjør en god eller dårlig jobb.
Jeg stiller spørsmål om hva som skjedde med politikerne i denne saken. Hvor
ble det av deres ansvar for å tenke langsiktig? Hva skjedde med deres ansvar
for å være ombudspersoner og ta vare på alle innbyggerne i kommunen? Ble ansvaret avskrevet på
bekostning av effektivisering og et mer eller mindre reelt krav om parkeringsplass
til alle som ønsker det?
Kommunen eier et stort landområde på Øverhagaen som inneholder
blant annet velferdssenter, barnehage, serviceboliger og altså Øverhagaen bofellesskap. Hvorfor
klarer ikke politikerne å se dette området under ett, slik at planlegging av bygningsmasse,
parkering og vegbane blir sett i sammenheng med hverandre og under ett? Ikke
bare for én og én funksjon.
Hvis rørospolitikerne hadde undersøkt helheten litt tidligere, ville de sett at varelevering til Øverhagaen ender opp med svært dårlige vilkår. I dag leveres
varer med lastebil som må rygge over parkeringsplassen ved bofellesskapet, rett inn mot
hovedinngangen deres, før den må svinge og kjøre tvers over en gangsti, og til
slutt opp til vareleveringa på Øverhagaen. Dette er mildt sagt galskap, og bare
rein flaks har hindra at det ikke allerede har skjedd alvorlige ulykker her.
Dette må noen ta tak i umiddelbart.
Hvis rørospolitikerne hadde sett helheten, ville de også sett at garasjerekka
som ble satt opp for noen år siden blokkerer utsikten til minst to av
leilighetene i bofellesskapet. De som bor der og har hjemmet sitt der, gikk fra å ha luft
og lys inn gjennom stuevinduet sitt, til å se baksida av ei lang rekke monotone garasjevegger. Uten
å ha fått muligheten til å protestere. Det er lov å undres på om noen andre innbyggere på Røros ville akseptert det samme.
Hvis rørospolitikerne tok seg tid til å se helheten, ville de også sett at
den midlertidige parkeringsplassen mellom bofellesskapet og Ysterhagaveien, som ble
etablert da Øverhagaen skulle bygges, for det første ødela et relativt stort
grøntområde. Den medførte også at et skjermende område med busker og ei
flaggstang måtte vike plass for parkerte biler. Ikke nok med det. Den såkalte
midlertidige parkeringsplassen er i dag omgjort til en permanent parkering og er sneket
inn i reguleringsplanen for Ysterhagaen barnehage. Plassen ble ikke regulert da
den ble etablert, fordi den skulle være midlertidig. Nå er den der, og nå er
den regulert som parkeringsplass. Ingen tilbakeføring til grøntareal der altså.
Hvis rørospolitikerne hadde sett helheten, ville de sett at den nyeste parkeringsplassen
bak bofellesskapet ødelegger det siste beboerne hadde av grønt rundt seg. Dersom noen andre på Røros har opplevd å få en kommunal
parkeringsplass i hagen sin, vil jeg mer enn gjerne høre fra dere.
Hvis rørospolitikerne hadde sett helheten, ville de sett at det lille av
grønt som finnes rundt husveggene til bofellesskapet er satt av til «grønnstruktur
kombinert med andre angitte hovedformål». Hvordan det skal tolkes vet bare de
som har skrevet det. Personlig vil jeg tippe at dette blant annet betyr
snødeponi. Det fører som kjent lett til en del avfall, søppel og sand, og
dermed ikke en veldig hyggelig og brukandes plen på sommers tid.
Uansett er dette et område
som er smalt og trangt og fullstendig uegnet til å samles over en cola eller rundt
en grill. Nå har beboerne i realiteten ingen steder å spille ball. Ingen steder
å grille. Ingen steder de kan rusle ut og sette seg på gresset eller gå
barbeint en sommerdag. Dette er fullstendig uakseptabelt.
Derfor spør jeg – hva skjedde med politikerne? Hvem tok fra
dem ansvaret deres? Forsvant det ut i effektivitetens vaskevann, sammen med
empati og helhetlig tankegang?
Som folkevalgt politiker er det din fordømte plikt å ta vare
på alle innbyggerne. Ikke bilene deres. Ikke den tida hver enkelt av dem bruker på komme
seg til jobb eller levere barn i barnehagen. Hvis noen av «dine» innbyggere roper og klager, om enn så få, så er det din plikt å lytte. Når de fortsetter å rope, bør du ta det som et tydelig tegn om at det er noe som er feil, selv om de er i mindretall.
Som politiker er du valgt til din
plass av innbyggerne. De stolte på deg. De ga deg fullmakt til å gjøre det du
mener er best for dem. Vær ditt ansvar bevist.
Glem ikke det, da kan du svare et klart «Bra!» på spørsmålet jeg starta med.
