– Det var morsommere enn vanlig skole

– Vi har lært en del om hvordan man skal lage en podkast, og hvordan en podkast fungerer. Vi har gjort det litt mer praktisk i dag. Det sier Leandra Moseng i første klasse studiespesialisering ved Røros videregående skole til Fjell-Ljom.

Hun sier at de har lagd en podkast på to minutter selv, og at de kom opp med ideer til denne selv.

– Det var litt forskjellig å være gravid som 15-åring og tulleringing og slikt. Men ja. Det var mye gøyere enn vanlig skoletime, i hvert fall. Det kan jeg si. 

Marit Rognes, som også er elev i klassen, sier at hun likte den lille smakebiten på podkast som de fikk med Guttorm Andreasen.

– Det var spennende å prøve noe nytt. Å ha litt variasjon i skolehverdagen, sier hun.

Flere gode ideer

Rognes sier at hun har lyst til å lage en podkast fra nærområdet. Noe som er lokalt forankret. Elevene kom i løpet av workshopen med Andreasen opp med flere gode forslag til podkaster som de kan gjøre senere.

– Det var jo konkrete forslag til «true crime», da. Det som var kanskje mest framtredende. Så var det forslag om det vi har på Røros. Rørospols, Martnan og Femundløpet. 

Magnus Rian som også er elev i klassen, sier at han har prøvd å lage podkast noen ganger tidligere. 

– Vi har testa det noen ganger før. I tiende, og så hadde vi vel en liten prøvepodkast på starten av året her.

Han sier at det ga mersmak.

– Ja, det var artigere å finne ut hvordan man skal gjøre det ordentlig. Og få innspill på hvordan man kan gjøre det litt enklere og få det til en litt bedre podkast. 

Rian sier at det er forskjellige podkaster han kan tenke seg å gjøre senere.

– Historie er viktig for meg, og tulleringinga var et artig innspill. Ellers hadde det vært artig med noe der folk sender inn spørsmål, og noen svarer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Veldig morsomt

Guttorm Andreasen sier at det var veldig morsomt å jobbe med elevene i 1 STA ved Røros videregående skole. 

– De var utrolig flinke! Min styrke som sånn ekstern lærer er jo at jeg ikke kjenner elevene. Jeg vet ikke hvem som tør å snakke, og hvem som er flink eller noe. Jeg kommer løpende inn, full gass, og så hiver jeg dem tett inn i situasjoner som de bare må løse. De får ett minutt på å tenke ut ideer og må bare produsere, forteller en ivrig Andreasen. 

Han sier at det veldig ofte oppleves som frigjørende, for elevene, og at de er utrolig flinke på det aller meste. 

– Dagens ungdom er altså så dødsmye smartere enn jeg var på min alder. Og når de da får en sånn mulighet til dette, til å lage podkast, når de er så flinke til å fortelle historier, så blir det et bra resultat.

Overrasket over hvor fritt det er i Norge

Elevene er eksperter

Andreasen sier at det er ikke sikkert at elevene vet det, men de er supergodt drilla på historier sammenliknet med tidligere generasjoner.

– De har en sånn medieerfaring som er så lang og spennende, og de kan så mye, så bare historiene renner det ut av dem. 

Andreasen sier at dagens unge også er superflinke på dramaturgi.

– Det er ikke sikkert de kan ordet engang. Men de har jo sett en duliard små historier på TikTok og andre steder. Historier på 10 sekunder, 30 sekunder, 40 sekunder, påpeker han.

Andreasen sier at elevene rent instinktivt forventer at helten utsettes for noe etter at en tredjedel av historien er fortalt.

– Det kommer problemer som skal løses. Det skal ende godt eller dårlig. Og de kan alt dette her, så når de blir bedt om å lage historier helt alene, så dukker disse tingene opp hos dem, bevisst eller ubevisst. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Veldig viktig

Marianne Bakke som er kontaktlærer for klassen sier at det er viktig å få faglig påfyll fra profesjonelle podkastprodusenter i skolehverdagen.

– Det går både på det å få litt innspill til programvare og tips fra folk som mye jobber med det til vanlig. Det er veldig mange gode tips man kan ta med i undervisning for å gjøre det mer relevant og litt mer spennende for elevene. 

Bakke sier hun skal bruke podkast og lærdommene fra Andreasen nå senere i vår.

– Det må vi prøve å få til. Vi prøver å jobbe litt i tverrfaglige prosjekt. Sånn at vi kan kjøpe oss litt tid. For det er jo det som ofte er problemet når man skal springe fra to timer her og to timer der, så er det et tidsproblem. Men vi må prøve å finne tid til at vi kan jobbe litt grundig og lage et godt produkt.

Bakke sier at skolen er med i et samarbeidsprosjekt sammen med Fjell-Ljom som heter Ung 2030, der elevene er med på å finne ut hvordan deres generasjon skal bli avislesere. 

– Elevene våre lærer å finne gode saker og materiale og lære om kildekritikk, og hvordan de sjøl kan bruke sine egne stemmer. Som er kjempespennende for oss i skolen. Hvis ikke denne generasjonen fortsetter å lese aviser, så er det nesten ingen som gjør det om 50 år. 

– Viktig for demokratiet at vi har engasjerte lesere