– Viktig for demokratiet at vi har engasjerte lesere

Prosjektet «Ung 2030» er en digital satsing på de unges premisser hvor man skal rekruttere lyttere, lesere og seere i aldersgruppa fra 15- 20 år. Lokalavisa Fjell-Ljom og Røros videregående skole samarbeider i prosjektet om å få unge til å bli framtidas avislesere. 

Ung 2030 har fått støtte fra Medietilsynet, forteller redaktør i Fjell-Ljom, Liv Maren Mæhre Vold.

– Denne gruppa holder seg ikke oppdatert gjennom papiravisa slik som de eldre leserne gjør. Dette ønsker vi å endre på. Det er viktig både for lokaldemokratiet og utviklinga i samfunnet på nasjonalt plan at vi har engasjerte lesere som holder seg oppdatert og informert, sier Mæhre Vold. 

Dialog med elevene

I prosjektet vil Fjell-Ljom involvere unge til å både lage innhold for sine jevnaldrende, men også ha en dialog med elevene om hva de synes det ville vært interessant å lese om i lokalavisa.

– Vi er glade for tilbudet vi og elevene får. Det er mye læring for oss i dette prosjektet. Det sier rektor Martin Løvø ved Røros videregående skole.

Så langt har to klasser fra studiespesialiserende blitt med i prosjektet.

Ufortjent stempel

Dagens ungdom får gjerne et ufortjent stempel på seg for å være uengasjert og lite opptatt av det som skjer rundt seg i lokalsamfunnet, forteller prosjektleder Iver Waldahl Lillegjære.

– Da vi snakket med dem en til en viste det seg at det er veldig ressurssterke elever som alle sammen er interessert i å bidra til å gjøre Røros til et bedre sted å vokse opp. De hadde alle sammen forskjellige temaer de ville at avisa skulle gjøre noe på, forteller han.

Kritisk tenking og forskjellen mellom redaktørstyrte medier og sosiale medier er noe avisa fokuserer på i prosjektet, sier redaktøren.

– Elevene er på ett vis sine egne redaktører i sosiale medier allerede, men er ikke nødvendigvis bevisst på hva det dreier seg om. Vi er klar på at det finnes et ansvar i redaktørstyrte medier som bare blir viktigere desto mer forvirrende mediehverdagen blir, understreker hun.

Viktig med læringsutbytte

For skolen vil et vellykket prosjekt være først og fremst knyttet til læringsutbytte for elevene, sier fagleder for studieforberedende, Øyvind Sirnes.

– Spesielt når det gjelder demokrati, kritisk tenking og engasjement i lokaldemokrati, Her ligger det læreplanmål i den overordnede delen av læreplanen som er aktuelle i prosjektet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Så langt har elever fra både første og andre klasse i studiespesialisering bidratt inn på forskjellige vis.

– For Fjell-Ljom så vil et vellykket prosjekt være at mange nok ungdommer involverer seg i prosjektet til at man trekker ut verdifulle erfaringer. Slik at man finner måter å rekruttere unge avislesere på framover. Ung 2030 er først og fremst et avislesingsprosjekt, sier prosjektleder Iver Waldahl Lillegjære.

Lært mye

Så langt har prosjektet resultert i at man har produsert ti saker til nett hvor unge på et eller annet vis har vært med inn og bidratt. 

– Dette har gitt godt over 6500 sidevisninger så langt, forteller Waldahl Lillegjære.

Elevene sier at de har lært og gjort mye som de ellers ikke ville gjort i en vanlig skolehverdag.

– Prosjektet har vært interessant for oss. Det er spennende å få vite hvordan det er å være en ordentlig journalist og intervjue folk. Det er noe helt nytt som vi aldri har drømt om før, så det er en fin erfaring. 

Elevene sier at de også får med seg det som skjer rundt i kommunene i større grad enn tidligere.

– Vi blir litt mer opplyst generelt. Så det er veldig lærerikt å være med på, og så er det veldig gøy. 

Fremover

På tapetet framover står både flere avisartikler, men også podkaster, strømming av sport og annen video.

– Vi får inn flere anerkjente fagfolk som skal inspirere, lære bort og bidra til at elevene finner sin fortellerstemme i prosjektet, sier Waldahl Lillegjære videre.

Alt dette tror avisa vil gi resultater når man ser enden på sommeren.

– Til slutt så dreier det seg om målbare resultater. Vi må se en økning i antall unge lesere og abonnenter når vi oppsummerer prosjektet til høsten, konkluderer Mæhre Vold.

Prosjektet går fra høsten 2024 til høsten 2025. Det var tidligere redaktør Nils Kåre Nesvold som initierte prosjektet.