Direktører og ledere burde hørt pasientenes historier
Overlege ved Unicare Røros, Frode Skanke. Foto: Eli Wintervold
Overlege ved Unicare Røros, Frode Skanke, reagerer på styreleder i Helse Midt-Norge Odd Inge Mjøens uttalelser om rehabilitering.
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
På søndagstur over Bakklandet ble jeg nylig stoppet av en kvinne som lurte på om jeg kjente henne igjen. Hun fortalte at vi hadde møttes da hun hadde vært på døgnbasert rehabilitering etter kreftsykdom for 11 år siden. Hun fortalte om hvordan det oppholdet hadde forandret hennes liv. Det ble et godt møte i solskinnet.
Jeg gikk hjem i oppløftet stemning og åpnet Adressa. Jeg leste om Helse Midt-Norge (HMN) sine planer for rehabilitering. Det handler om økt bruk av digitale medier, kortere oppholdslengde på døgnopphold og økt bruk av polikliniske tilbud.
Jeg leste om ordførere som føler at de ikke har vært involvert i prosessen rundt behovskartlegging. Til slutt leste jeg styreleder i HMN, Odd Inge Mjøen sin uttalelse: «Vi ligger høyt på lange døgnopphold uten at vi ser særlig effekt overfor pasienten, snarere tvert imot.».
Humøret falt dramatisk.
Utsagnet er veldig fjernt fra min virkelighetsoppfatning og jeg betviler at det har god nok faglig forankring. Problemet er at man i beste fall ikke vet nok om hva som virker.
Gjelder styrelederens utsagn alle diagnosegrupper? Hvor langt mener styrelederen at et opphold skal vare? Slik jeg tolker HMN sine føringer så er svaret kortest mulig. For HMN virker dette kun å handle om økonomi.
HMN må slutte å tro at rehabilitering er «quick fix». De mennesker som har vært utfordret på liv og død i møte med alvorlig sykdom trenger tid til og hjelp for å komme tilbake til livet.
Det vanskeligste i styrelederens utsagn var ordene «uten effekt, snarere tvert imot». Han virker å mene at lange døgnopphold er uten effekt, men mener han at de har negativ effekt?
En styreleders utsagn kan fort bli en sannhet som vil prege den videre prosessen og det er kanskje hensikten? HMN må spare, årsaken er åpenbar og innsparingene vil dessverre få store konsekvenser for pasientene i regionen.
Jeg lurer på om ikke direktører og ledere burde hørt flere av de pasienthistoriene jeg hører, kanskje ville de da tenkt annerledes. Jeg formidler gjerne kontakt.
Etter to kopper kaffe og med avtagende indignasjon leste jeg at administrerende direktør Stig Slørdahl i HMN var overrasket over ordføreropprøret.
Jeg ble ikke overrasket! Jeg har vært på turne med Kreftforeningen over en periode på ett år (2022–2023) og møtt fagrepresentanter fra alle kommuner i Midt- Norge. Jeg kunne ha fortalt HMN at det dessverre er få kommuner i Midt-Norge som har fullverdige rehabiliteringstilbud. Riksrevisjonens rapport om rehabilitering var flengende og påpekte store mangler.
Helseministeren har en stor oppgave med å løfte dette nasjonalt. HMN inviterer til et snarlig møte med kommunene i Midt-Norge. Ifølge Riksrevisjonen har intet skjedd siden 2012. I Midt Norge skal "alt" være på plass når nytt anbud trer i kraft sommeren 2025. Det haster for å si det mildt …
Er det slik at det ikke vil skje noe med rehabilitering før kommunene får øremerkede midler til å styrke arbeidet, fordi kommunene ønsker å gjøre prioriteringer innenfor tildelte rammer selv? Investering i nye rehabiliteringstilbud taper ofte i budsjettkampen. Er dette årsaken til at så lite har skjedd?
Etter en lang dag ble Adressa lagt til side og om natten drømte jeg.
Jeg drømte at HMN var det regionale helseforetaket som hadde lyttet til fagfolk og pasienter og skapt et tilbud basert på faget og ikke bare på økonomi. I samarbeid med kommuner og private institusjoner hadde de skapt gode tilbud for pasienter som ønsket å gjenvinne et liv. Jeg våknet og innså at dette nok bare var en drøm …
