– Det brenner ikke så mange ròker lenger. Interessen har slokna. Det er få gårder i bruk og lite å brenne. Og ungdommen har bedre ting å gjøre enn å fly i skogen, skriver Einar Gjærevold. Foto: Privat
– Ròke vinteren ut
Einar Gjærevold skriver om pinstiaften i ukas «Det gode liv».
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Vi tok fri fra indianerkrigene de siste to ukene før pinse. Skolebussen vann knapt å stoppe før vi stupte ut i måssådjupet. Nå handla alt om å hevde seg i konkurransen om å bygge den største ròken i Ålen. Eller «røke» som mange skriver, sjøl om uttalen blir feil.
«Vi» var bror min og jeg. Iblant slang det med en kompis eller et søskenbarn. I vårskogen hogg vi einer og granbar og klora løs måsså alt vi orka. Vi lukta kvae, granbar og fuktig jord til langt ut i kveldsbønnen.
Måssån stappa vi i grønne kraftfôrsekker. Så dro vi alt fram til vegen og trilla det hjem i trillebåra. Det ble mange turer. På gården bygde vi bål på ei skikkelig kvistpurke og dynga på med granbar, skjemt silogras, gamle bukser og måsså. Masse måsså som vi dynka med vann for at bålet skulle ryke mest mulig.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
