Det er like før jul
Eva Ødegård Haagaas er ukas spaltist i Det gode liv.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Det nærmer seg desember. Snøen har kommet, og gubben har sluttet å speide mot horisonten. I noen uker blir han rolig og stuevarm. Selvsagt ikke hver dag, men i alle fall mer enn resten av året.
To uker uten at han roper: «UT, UT» er faktisk ganske behagelig. Ettersom han har bygd om et helt hus for å ha, ja, nettopp et hus å bo i, er det fint at han finner seg til rette innendørs disse små ukene. Vel tenner han på ovnen på soverommet når vi skal legge oss, for å høre at det knitrer. Men han ligger heldigvis i dyne, og ikke i en slitt, gammel sovepose.
I blant, etter at vi har krøpet til sengs, tar han fram store, uformelige kart. Kart over steder han skal besøke, når disse to fredelige ukene er over. Det er ganske frustrerende, for de store kartene lager masse lyd, og jeg vil helst sove! Heldigvis har han to dager med fotball i uka. Det roer han litt. Blir det for ille, utenom disse fotballdagene, begynner han å gå att og fram, fra kjøkken til stue.
Jeg får en følelse av at jeg har en hund, og vil rope. På plass! Eller: Hent ballen din!
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
