Fjell-Ljom mener:
Er det fest, så er det fest
MYE BESØK: Mange tilreisende under martnan. Arkivfoto: Marit Langseth
Så har vi kommet hit igjen. Den litt eldre spellemannsungkaren – fremdeles ung til sinns, skal sies – inviterer igjen gjester fra fjern og nær til storstilt fest i sin storstilte og ærverdige trehusvilla.
Men skal du få celebre gjester med store lommebøker på
besøk, må det være orden i huset. Plutselig er det ikke måte på hva slags
renholdsregime som innføres. Det blir måket, strødd, vasket. Lyspærer som har
vært mørklagte nesten siden slutten av fjorårets fest skiftes ut, skjevheter
rettes opp og lokalmaten i kjøleskapet får selskap av gyros og shawarma.
Ingenting galt med det. Men det hadde kanskje vært hyggelig
dersom spellemannsungkaren også hadde holdt sitt hus like striglet og ryddig gjennom
hele året. Det er jo tross alt de fastboendes hus, til syvende og sist, selv om
besøk fra eksotiske fremmedfolk er hakket mer spennende. Og kanskje ville
storrengjøringa også vært litt mindre krevende dersom den ukentlige vasken
hadde blitt gjennomført på tilfredsstillende vis?
Regner det på presten så drypper det på klokkeren, er det
noe som heter. Spellemannungkaren, hans bemidlede venner og gjester får seg en
heidundrendes fest, mens de fastboende etter beste evne forsøker å gjennomføre
hverdagen innimellom mer eller mindre overstadig berusede festgjengere. Men nå
virker i alle fall lyspærene igjen.
Det er egentlig feil av oss å avsløre hvem den litt eldre
spellemannsungkaren er i sitt store trehus, men vi er jo klar over at ingenting
selger aviser som sladder.
Så her kommer det fram.
Han heter Bergstaden Røros.
Er det fest, så er det fest.
Ha en riktig god martna!
