Av og til er det dårlig med plass til rørosingen

Fjell-Ljoms leder om «Skjørost og rømmegraut» tar opp problemstillinger som i min ringe krets lenge har være oppleste og vedtatte «sannheter». Sant skal sies så vil vi som er «Vi» erklære oss noe mer nyansert i våre raljeringer enn det Fjell-Ljom klarer i sin leder. Skulle da bare mangle – vi har langt mer trening i å klage.

Jeg personlig er ikke ett hundrede prosent enig med Fjell-Ljom i alle påstandene, men avisen klarer å få fram flere viktige poeng som jeg koker ned til «Hvor er rørosingens plass» - oppe i all staffasjen?

Jeg har siden jeg flyttet opp til Røros fra Oslo for seks år siden sett med undring på hva rørosingen finner seg i når bygda skal gjøres om til turistattraksjon. Jeg tenker da spesielt på Martnan - som den meste inngripende i rørosingens hverdag. Har jeg en agenda mot Martnan? Både ja og nei. Det er komplisert.

Jeg elsker Martnan for folkeliv, «postkort-Røros» og god gammaldags nordisk hygge, lasskjørere og bakgårder som fylles av musikk, positiv glede og positiv beruselse. Jeg misliker Martnan for en overflod av tant og fjas, fanteri og ikke minst fyll og overstadig beruselse. Gatene gjøres om til festivalområde og folk oppfører seg deretter. Det er ikke alle husene i Kjerkgata og Bergmannsgata som er ferieboliger, tror jeg. Det bor faktisk folk der. Hva de finner seg i er over min forstand. Politiets logg for Martnan 2023 dokumenterer dette godt nok til at jeg lar det ligge. Her må Martnan kun bli bedre.

Det viktigste, det som opptar meg mest, er barn og ungdom – hele året, ikke bare i Martnan. Og så sies det at Martnan er for ungene. Ikke våre unger åpenbart. De er på skolen og/eller i barnehage mens de foresatte er på jobb. Når de er på skole eller barnehage, er de i utestengt fra alle aktiviteter i Verket. Det veies kanskje opp av at ferdsel til og fra skolen og barnehagen nå er høyrisiko-sport, da det fyker biler i alle retninger til enhver tid. Alle kveldsaktiviteter som turn, håndball, fotball, klatring med videre, alt er lagt på is – for det er Martna, må vite, og da er det dårlig med plass til rørosingen.

I fjor klarte til og med idrettslaget å ta fra ungene skøytebanen under Martnan og bruke den til bobilparkering. Og nei, den ble ikke satt i stand til vinterferien uka etter.

Det er min oppriktige mening at her er det rom for forbedringer. De fire neste åra sitter jeg i kommunestyret for SV, med litt flaks sitter jeg også i utvalg for oppvekst. Skulle forbedringer glimre med sitt fravær, kan jeg love at det skal ikke være grunnet mangel på forsøk fra undertegnedes side.

– Vi som bor på Røros setter pris på lokal mat

– Det er grenser for hvor mye skjørost og rømme selv en rørosing kan presse i seg hver uke