Datoer til besvær

Vi har kommet over i et nytt år med blanke ark og et håp om at koronaperioden snart må bli historie. Jula har vi også lagt bak oss, men det er ikke så lenge siden som vi tror, etter slik det av mange blir praktisert i dag. Mange steder i landet ble tjuendedagen (13. januar) regnet som julas avslutning, slik også i våre trakter. Sylfest Lomheim skriver om dette i sin spalte i Klassekampen 13. januar, og han siterer et uttrykk han har etter sin mor, og som jeg kan kvittere med å si at jeg har fra min mor – om enn med en annen vri: «Tjuendedags-Knut bæres julegrana ut». Dette er et uttrykk jeg bestemt mener kommer fra vår nære nabo Sverige. På andre siden av grensen har jeg inntrykk av at «julfirandet» varer lenger enn hos oss. Der har de også ulike endelser på det ovennevnte uttrykket; for eksempel: «…kjøres julen ut», «…føres julen ut», «…danser julen ut».

Men hvem var Knut? Lomheim gir en kort forklaring på hva som ligger til grunn: 7. januar 1131 ble den danske prinsen og hertugen Knud Lavard myrdet av sin fetter, kong Magnus, som vel så en rival til tronen i Knud. Tilnavnet Lavard skal visstnok ha samme betydning som lord. Knud ble i 1169 erklært for helgen, under sønnens regjeringstid.

Men her det noe som ikke stemmer: 7. januar er ikke tjuendedag jul! Forklaringen ligger i skifte av kalender fra juliansk (etter keiser Julius Cæsar) til gregoriansk (etter pave Gregor 13.). Året med den julianske kalender varte lenger enn det gjorde med den gregorianske, og lenger enn det vitenskapelige solåret. Det siste ble utslagsgivende, da kalenderens solverv og jevndøgn og annet kom på utur med virkeligheten. For å løse dette avviket og bringe oss tilbake til virkeligheten, ble det bestemt at man skulle hoppe over ti dager i den julianske kalenderen, samtidig som man gikk over til den nye kalenderen. Dette skjedde den julianske torsdag 4. oktober, der neste dag ble den gregorianske fredag 15. oktober.