Turistskatt på Røros?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor lytter ikke regjeringa og Røros kommune til reiselivsnæringa?

Næringsminister Cecilie Myrseth skriver om turistskatten i Fjell-Ljom. Selv kaller hun skatten for besøksbidrag. Det høres kanskje mer spiselig ut? Dessverre bommer regjeringa på målet, og allerede dagen etter at høringsfristen greier regjeringa å skape forvirring om turistskatten.

Treffer feil

Reiselivsnæringa er sterkt imot den nye skatten. Ikke uventet, men hovedproblemet er at skatten treffer feil. Dette understrekes også i et godt høringssvar fra Visit Røros og Østerdalen. Røros kommune derimot gir i sitt tilsvar beskjed om at de støtter lovforslaget til turistskatt, men påpeker samtidig lokal forankring, og at det ikke må bli mye administrasjon med den nye skatten. Les kostnader. Næringsministeren framhevet nylig, at Røros kommune var for turistskatten.

Urimelig

Slik turistskatten framstår i framlegget så er det en ren hotellskatt. Det var slettes ikke intensjonen til «Grande-utvalget,» som leverte utredninga «Leve og oppleve – reisemål for en bærekraftig framtid.» Noen av det mest sentrale i deres innstilling var overturisme, samt å se på kommunenes handlingsrom for å styre besøk, forvalte fellesgoder og finansiere disse. Dette målet er blitt mer eller mindre helt borte i forslaget fra regjeringa. 378 høringssvar kom inn. De aller fleste er svært negativ til forslaget. Tross sterk kritikk uttaler statssekretæren i Næringsdepartementet, at regjeringa vil fremme lovforslag om turistskatt for Stortinget før påske. Slik ordlyden er i forslaget i dag, må kreftpasienter, som bor på pasienthotellet til St. Olav betale turistskatt. Det samme gjelder for anleggsarbeidere som bor i brakkerigger. Dette viser hvor lite gjennomarbeidet forslaget er. Bedrifter må betale skatt for ansatte som bor på hotell i forbindelse med møter og reiser. Det er ufattelig at anbefalingene fra «Grande-utvalget» er blitt ignorert.

Vedum fritar bobiler

Kor ska vi reis? Til Norge

Så skal det sies at mange kommuner har ønsket en turistskatt, men ikke en ren hotellskatt. Bobilturister, cruiseturister og villcamping utgjør i mange kommuner et mye større problem og kostnader, enn hotellovernattinger. De som bor på hotell betaler jo for seg, og skaper mange arbeidsplasser. Leser man definisjonen i framlegget, synes den å favne ganske bredt, men finansminister Vedum var raskt ute med å slå fast at bobiler skal være fritatt. Cruiseturister fanges heller ikke opp. Problemet er at forslaget fra regjeringa ikke er egnet til å oppnå det ønskede formålet.

Fristende for kommunen?

Forslaget inkluderer f.eks. ingen kontrollmekanismer, for å sikre at pengene brukes slik de forutsettes. Riktignok sier næringsministeren at pengene ikke skal gå inn i det kommunale sluket, men hvor fristende vil det ikke være for en fattig kommune å bruke litt her og litt der, når det ikke er klare regler? For Røros kommune kunne turistskatt gi sårt tiltrengte inntekter til offentlig toalett, på sikt et parkeringsanlegg, og mer penger til oppsyn i Femundsmarka. Her forstår jeg at kommunen er positiv, men når de skriver i høringssvaret at de ønsker seg en fleksibel ordning, så blir jeg litt i tvil om hensikten? Det blir i alle fall høyst urimelig at turistskatten kun skal ramme de som sover i oppredde senger på hotellene våre. Og svært urimelig om turistskatten skal saldere kommunens budsjett, etter eget forgodtbefinnende.