Kjernekraft er bærekraftig

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alle energikilder har fordeler og ulemper som må vurderes opp mot hverandre når valg skal tas. Solide studier viser at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på klima, helse, natur og miljø.

Dr. Ing. Åse Juveli Berg mener kjernekraft ikke er en løsning på framtidens energiutfordringer. Med det som utgangspunkt skriver hun at, før Røros kommune deltar i et felles kompetanseløft om kjernekraft med andre kommuner, bør Røros kommune selv skaffe seg mer kunnskap om kjernekraft. Hennes innlegg er ment å være et motinnlegg til Røros Venstres Per Arne Gjelsvik sitt forslag om å utrede hvorvidt kjernekraft kan være en del av kraftløsningen. Det er vanskelig å forstå hva uenigheten egentlig går ut på, ettersom begge oppfordrer til kunnskapsinnhenting.

Resten av Bergs innlegg er en lengre beskrivelse av hvordan uran blir til brensel i en kjernekraftreaktor, og hva som skal skje med brenselet etter at det er brukt. Bortsett fra en noe ensidig negativ vinkling, så står hennes beskrivelse seg greit. Hun har tydeligvis lest seg opp på temaet.

 Det som savnes, er en tilsvarende beskrivelse av prosessen med å lage kraft fra fornybare energikilder. Alle energikilder har både fordeler og ulemper, og det gir ikke mening å fokusere utelukkende på de negative aspektene til en enkelt energikilde. Det må gjøres livsløpsanalyser og sammenstillende studier for alle relevante energikilder. Først da kan kloke beslutninger tas.

Et godt utgangspunkt for Berg, er å lese to omfattende rapporter fra henholdsvis EU og FN. Rapporten fra EU er utarbeidet av deres vitenskapspanel, Joint Research Center, på oppdrag fra EU-kommisjonen. Hensikten med studien var å gjøre en grundig livsløpsanalyse av kjernekraft hvor aspekter rundt sikkerhet og avfallshåndtering ble ekstra nøye vurdert.

EU-rapporten konkluderer med at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden av alle. Tryggere en sol-, vind- og vannkraft. Rapporten sier sågar at, dersom alle verdens eksisterende kjernekraftreaktorer byttes ut med den moderne typen som bygges i Europa i dag (EPR), så vil det i snitt kunne dø tre personer per tusen år som følge av en større ulykke. Ingen andre energikilder er i nærheten av å matche dette.

Når det gjelder faren for misbruk til våpenproduksjon, sier rapporten at ikke alle land er egnet til å drive med kjernekraftvirksomhet. Norge, verdens mest demokratiske land, er ikke blant disse. Uansett, vil det være behov for gode kontrollrutiner slik det vil være med all teknologi som kan misbrukes. Det reguleres gjennom ikkespredningsavtalen som 191 land gikk sammen om i 1968 for å ivareta ikke-spredning, avvæpning og fredelig bruk av atomteknologi.

 EU-rapporten sier videre at det er helt trygt å lagre avfallet 500 meter ned i bakken slik Finland og Sverige skal gjøre. Dersom det, mot formodning, likevel skulle skje en lekkasje i fjern framtid fra et slikt underjordisk lager, så vil stråledosene menneskene i området utsettes for være langt lavere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen. Da er det tatt utgangspunkt i at menneskene befinner seg i området hele døgnet og får all mat og drikke lokalt fra området. Faktisk er stråledosene så lave at det tilsvarer å spise to bananer i året (bananer inneholder isotopen kalium 40 som er svakt radioaktivt).

EU-rapporten konkluderer med at kjernekraft er minst like bærekraftig som fornybart. Med det som utgangspunkt, besluttet EU-kommisjonen i 2023 å inkludere kjernekraft i taksonomien som en økonomisk bærekraftig aktivitet. Det er bra, for verden trenger mer av alt som kan bidra til å bekjempe klimaendringene.

Noen få EU-land, som Tyskland, er negativ til kjernekraft, og derfor var det kanskje ikke overraskende at enkelte medlemmer i EU-kommisjonens eget ekspertpanel ikke var ubetinget positiv til vitenskapspanelets konklusjon. Det hadde imidlertid ikke med sikkerhet og avfallshåndtering å gjøre. Hovedinnvending var knyttet til ønsket om grundigere utredning av hvordan kjernekraft påvirker økosystemene med hensyn til vannressurser, biologisk mangfold, sirkulær økonomi og forurensing.

 Derfor var det svært bra at året etter lanseringen av EU-rapporten, kom FNs UNECE med en sammenstillende studie av de fleste energikilder som adresserte nettopp det ekspertpanelet mente manglet i den andre rapporten. UNECE er FNs organ for økonomisk samarbeid i Europa, men de 55 medlemslandene strekker seg langt utenfor Europas grenser og omfatter de fleste vestlige land. FN-rapporten gjør omfattende livsløpsanalyser av energikildene, fra vugge til grav. Rapporten har vurdert alt som Berg viser til i sitt debattinnlegg, men går enda mye lengre. Det er gjort studier av klima-, helse-, natur- og miljøkonsekvenser for de ulike energikildene i hele livsløpet fra gruvedrift og foredling til bygging, drift, nedstengning og avfallsdeponering.

FN-rapporten konkluderer med at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på økosystemer, ressursbruk og menneskers helse, både enkeltvis og samlet, vektet og uvektet. For økosystemer har rapporten vurdert klima, natur og miljø. Kjernekraft kommer best ut for alle tre. Sammenlignes for eksempel landvindkraft med kjernekraft, så har landvind høyere arealbruk selv om hele planområdet til kraftverkene settes til null. Årsaken er den høye materialbruken som krever omfattende gruvedrift, blant annet av sjeldne jordartsmetaller og -mineraler med lav malmkonsentrasjon.

Kjernekraft kommer også best ut når det gjelder ressursbruk, altså bruken av mineraler og metaller. Vind- og solkraft kommer dårligst ut. Når det gjelder menneskers helse, så kommer både kjernekraft og vindkraft best ut, men det er kun så lenge man ikke isolerer studien til faren for å få kreft. Når det gjelder fare for kreft, så kommer kjernekraft mye bedre ut enn sol- og vindkraft. For radioaktiv stråling, blir de som bor ved siden av et kullkraftverk eller et geotermisk kraftverk, utsatt for langt høyere stråledoser enn de som bor ved siden av et kjernekraftverk. For de som jobber med gruvedrift, er strålefaren knyttet til utvinning av materialer til solcellepaneler like høye som for utvinning av uran til kjernekraftverk.

Virkeligheten er ikke alltid slik man tror. Derfor er det klokt å forholde seg til kunnskap fra solide aktører som nettopp EU og FN. Berg oppfordres herved til å lese de gode og omfattende rapportene. Når hun har gjort det, så skal hun vite at det står respekt av å endre mening når fakta viser noe annet enn det man tror.

– Nei, kjernekraft er ikke løsningen

Er kjernekraft løsninga?