Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
På generelt grunnlag
er det viktig for meg å påpeke at jeg har full forståelse for at innbyggere i
mange av landets kommuner føler at gebyrtrykket er høyt nok. Spesielt i en tid
hvor prisene på det meste har gått opp, og folk flest har mindre å rutte med
enn for bare få år siden. Mitt ønske er at vi skal klare å levere trygge og
forutsigbare tjenester for innbyggerne, til en så fornuftig pris som mulig.
Når
jeg leser brevet ditt, og spørsmålene, oppleves det naturlig å slå noen av de
sammen i tre kategorier; bakgrunn for økte gebyrer, lovligheten i innkreving av
gebyret, og ekstrakostnader i forbindelse med tilbakebetaling av feie- og tilsynsgebyr i 2023.
Mange av spørsmålene er av en prinsipiell art, og det vil der være opp til
medlemmene av kommunestyret å ta en diskusjon på hvilken praksis det er
ønskelig å benytte i Holtålen kommune.
Økte
gebyrer i forbindelse med feiing og tilsyn
Holtålen
kommune har i mange år hatt et samarbeid med blant annet Røros kommune om
feiing og tilsyn. Dette ble formalisert i 2021 gjennom en brannavtale (Vertskommuneavtale
om brann og redningstjeneste mellom Røros kommune, Holtålen kommune, Os kommune
og Tydal kommune).
Det
er riktig at feie- og tilsynsutgiftene fikk et kraftig hopp fra 2021 til 2022.
I Holtålen kommunes gebyrregulativ for 2021 var grunnlaget for området feiing
satt til kroner 250.000. I gebyrregulativet for 2022 var dette økt til kroner 940 000. Det var ikke estimert
eller forventet en kraftig økning på området som følge av inngåelse av
brannavtalen. I kommunestyremøtet 19. desember 2023 stilte min partikollega
Per-Erik Heksem en rekke spørsmål rundt den kraftige økningen.
Årsaken til
økningen var ifølge tidligere kommunedirektør i Holtålen at:
«Holtålen
kommune har brukt av fond i flere år for å holde kostnadene ved feiing nede.
Dette fondet er nå brukt opp.»
Holtålen
kommune har igjennom innbyggerbetalingen tatt seg for lite betalt for feietjenestene
i en årrekke, og da feilen ble oppdaget, ga det et betydelig utslag på gebyret.
Det
er hele tiden et mål å få gode, trygge og forutsigbare tjenester for en så lav
kostnad som mulig. Det gjelder også feiing, og var en av grunnene til at
Holtålen kommune inngikk et samarbeid med Røros, Os og Tydal om denne
tjenesten. Det ble sett som krevende å kunne tilby en slik omfattende tjeneste
som dette selv, med alle de krav som nå følger denne tjenesten.
Det
er i dag en fordelingsnøkkel mellom de fire samarbeidskommunene, som skal sikre
at vi så godt som mulig betaler for de kostnadene vi faktisk har i hver enkelt
kommune. Det er en forventning om at denne fordelingen blir mer og mer presis
etter hvert som alle piper i de fire kommune kartlegges og legges inn i
datasystemet. Kostnader fra de tre andre kommunene skal ikke legges til
Holtålen, ei heller motsatt.
Selvkostprinsippet
vil alltid være mer krevende når det gjelder tjenester levert av interkommunale
samarbeid. Da har man en overordnet kostnad for å drive tjenesten riktig, og så
skal man sørge for at hver kommune i samarbeidet betaler det tjenesten faktisk
koster i sin kommune. Det er ikke nødvendigvis så lett å få dette helt riktig
med en gang, da det er en del grunnleggende rammer som må være på plass for å
sikre tjenesten. Kommunene benytter profesjonelle konsulenter i arbeidet med å
beregne og dokumentere fordelingen av kostnadene til feie- og tilsynsgebyret i
det interkommunale samarbeidet. Dette er med å kvalitetssikre at våre
innbyggere i kommunene betaler det tjenesten faktisk koster så godt som mulig.
Men det må jevnlig evalueres om måten kostnadene fordeles på er hensiktsmessig
og noe alle kommunene er tjent med.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har ytret ønske om å se grundig over selvkostområdene i
Holtålen kommune, både for å se om vi driver på en så effektiv måte som mulig,
for å øke kunnskapen til oss folkevalgte, og forhåpentligvis også kunne øke
tilliten til selvkostområdene blant innbyggerne. Nå har dette blitt utsatt på
grunn av mye arbeid med den krevende kommuneøkonomien, men vil bli prioritert
senere i perioden.
Lovligheten
i innkreving av gebyret
I og med at
det har vært stort engasjement omkring kommunens hjemmelsgrunnlag til å kreve
gebyrer på bakgrunn av gebyrregulativet alene, så har Rørosregionen brann- og
redning utarbeidet et forslag til en forskrift som skal regulere dette. Denne
forskriften skal behandles i alle de fire kommunestyrene, og forhåpentligvis
uomtvistelig gi hjemmel til å kreve gebyrene. Forskriften skal i Holtålen
kommune behandles i kommunestyret nå i desember.
I brevet blir
det stilt spørsmål til om kommunens måte å kreve inn gebyrer for feiing
oppfyller kravene til selvkostprinsippet, når det benyttes et sjablongbasert
gebyr. Det henvises til en beslutning fattet av Frostating lagmannsrett
(LF-2023-104673) i 2023. Her vant eieren av fritidsbolig frem mot Fjord
kommune. Det er viktig å presisere at Fjord kommune tapte saken fordi ordlyden
i deres forskrift som ble brukt til å kreve inn feieavgift var tvetydig, og
ikke fordi det ble benyttet sjablongbasert gebyr.
Ordlyden i §4
i forskriften til Fjord kommune var som følger:
«Gebyr kan kreves inn selv om
feiing og tilsyn ikke er utført i følgende tilfeller:
- Feieren
finner ved inspeksjon av røykkanaler at feiing ikke er nødvendig.
- Feieren
har etter varsel og ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har tilfredsstillende
tilgang til fyringsanlegget.»
Dette
tolket domstolene som at det kun kan kreves inn gebyr uten utført feiing hvis
ett eller begge punktene stemmer. Ved for eksempel å heller skrive «Gebyr kan
kreves inn selv om feiing og tilsyn ikke er utført, også i følgende
tilfeller:», ville kommunen trolig hatt større sjanse til å ha vunnet frem i
saken.
Som jeg
forstår dette, slår lagmannsretten også fast at kommunene har adgang til for
eksempel å kreve likt beløp for hvert fyringsanlegg så lenge det fakturerte
beløpet går til å drifte tjenesten. I Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap sin temaveiledning til forskrift om brannforebygging kapittel 4
punkt 4.3 kan vi blant annet lese følgende, som underbygger den vurderingen:
«Forskrift
om brannforebygging regulerer ikke hvordan et eventuelt gebyr skal innkreves.
Det er opp til kommunen hvorvidt den ønsker å ha samme gebyrsats for alle,
eller om man ønsker å differensiere størrelsen avhengig av hyppighet,
fyringsanlegg, boligtype eller lignende. Kommunens samlede gebyrinntekter kan
kun dekke de utgiftene kommunen har for å utføre tjenesten – det såkalte
selvkostprinsippet.»
Dette kommer
dessverre ikke frem i nettavisene som omtaler dommen, blant annet Hytteavisen.no den 20.09.2023.
Dette gjør at
jeg vurderer det slik at Holtålen kommune ikke har gjort feil i å benytte
sjablongbaserte gebyrer i denne sammenhengen. Likevel vil det være relevant
etter hvert å diskutere hvorvidt det er beste praksis. Innbyggere som er
tilkoblet det kommunale vann- og avløpsnettet betaler for eksempel en fast
avgift og et forbruksledd. Det kan kanskje være aktuelt fremover å se på
lignende løsning også på feiing og tilsyn. Det er fordeler og ulemper både med
sjablongbasert gebyr og fakturering etter faktisk mottatt tjeneste.
Ekstrakostnadene
ved tilbakebetaling av feie- og tilsynsgebyr
Gebyr for
feiing av fritidsboliger for 2022 ble innkrevd uten hjemmel. Det er selvsagt
beklagelig. Kommunen har hatt utgifter knyttet til feiing av fritidsboliger i
flere år, men det var først i 2022 man så det som nødvendig å fakturere dette,
fordi det ikke var igjen penger på fond. Dette ble beklageligvis kommunisert
for dårlig ut til innbyggerne våre og skapte naturligvis sterke reaksjoner.
Selve
kostnadene med feiing av fritidsboliger som er påløpt området feiing gjennom
2022, og da dette gebyret for 2022 ble tilbakebetalt på grunn av manglende
lovhjemmel, må den utgiften dekkes inn igjen. Som skrevet tidligere, var det
ikke igjen penger på fond bundet til feiing. Dette er jo en kostnad som har
påløpt på grunn av tjenester mottatt av innbyggerne, uavhengig av om gebyret
ikke ble riktig innkrevd.
Eventuelle
påløpte kostnader, for eksempel administrativt, ved å tilbakebetale gebyret
skal ikke dekkes gjennom området feiing. Det er kostnader som skyldes Holtålen
kommune, og ikke innbyggerne.
