Hvordan forklarer ordføreren at feieutgiftene har økt så dramatisk?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsbudsjettet for 2025 ble nylig lagt fram. Det sies at nå skal vanlige folk endelig få mer å rutte med etter flere magre år med høy rente og økte priser på nær sagt alt. Vi får nå se etter hvert hvordan det blir, men like viktig som statsbudsjettet eller viktigere for din og min økonomi er det som skjer i kommunene i disse dager. Nå er det budsjettet, og dermed kommunale avgifter/gebyrer, som skal spikres.

Det er det samlede avgiftsnivået som har mest å si, men jeg vil her likevel trekke fram et gebyr det har vært mye turbulens rundt de siste par åra, nemlig feiegebyret og da spesielt for fritidsboliger. 

Vår nye ordfører fortjener skryt for å ha vært en god talsmann for kommunen i media i flere saker i det siste. Jeg håper han vil være like tilgjengelig til å svare på spørsmål mange av innbyggerne er opptatt av selv om saken har sin opprinnelse i forrige kommunestyreperiode.

I mange år hadde Holtålen egen feier, og gebyrene var beskjedne. På et eller annet tidspunkt (2021?) inngikk Holtålen en avtale med Røros om interkommunalt samarbeid på dette området.

Fjell-Ljom hadde betydelig dekning av en sak om dette for en stund siden. Der kunne vi lese at en ålbygg har funnet ut at fra 2021 til 2022 har kommunens utgifter til feiing økt med omtrent 660 prosent (fra 123.329 kroner til 944.145 kroner, det vil si en økning på omtrent 821.000 kroner). Siden feiing er et selvkostområde, må holtålingene betale dette, ikke ett år, men hvert år framover og enda lenger, hvis kostnadene til feiing øker i Holtålen eller Røros.

Spørsmål:

Hvordan forklarer ordføreren at feieutgiftene har økt så dramatisk, og hvor lenge er Holtålen forpliktet til å være sammen med Røros angående feiing?

Synes ordføreren det er akseptabelt at hans sambygdinger blir påført så høye feiegebyrer gjennom utgifter i en annen kommune?

Hvis det er tilfelle, synes ordføreren at det er akseptabelt at feiekostnader i en nabokommune skal regnes inn i selvkostutgifter i Holtålen?

I nettavisa «Hytteavisen.no» den 20.09.2023 kan vi lese at en person i en kommune i Møre og Romsdal nektet å betale feieavgift uten at pipa ble feid. Kommunen tok saken til forliksrådet der mannen tapte. Han anket saken til tingretten og fikk der fullt medhold. Kommunen måtte betale saksutgiftene både i forliksråd og tingretten. Kommunen anket til lagmannsretten som avviste saken, og dommen er dermed rettskraftig. Det hevdes at dommen vil ha konsekvenser for «hytteeiere» i hele landet.

En følge av dommen er blant annet at kommunen etter de siste forskriftene må dokumentere behovet for feiing, og at eventuell feiing da skal faktureres etter medgått tid. Å ilegge sjablonmessige gebyrer er således ikke i tråd med lov og forskrifter.

Spørsmål:

Kjenner Holtålen kommune til denne dommen, og på hvilken måte vil kommunen i så fall forholde seg til den for ikke å kreve inn gebyrer på en ulovlig måte?

Ifølge ny forskrift om brannforebygging av 2016, kan en på Røros kommunes nettside lese at feiing og tilsyn av skorsteiner skal utføres etter behov og at hyppigheten kan variere mellom ett og åtte år.

Spørsmål:

På bakgrunn av ovenstående: Hvilken hjemmel mener ordføreren at Holtålen kommune har for å kreve likt gebyr for alle «hytteeiere» når antall feiinger vil være så forskjellig?

Synes ordføreren at dette er rettferdig?

Hva vil ordføreren gjøre med saken?

I mottatt e-post fra kommunen den 11.07.2023 står det at det er krevd inn feieavgift for fritidsboliger for 2022 uten at kommunen hadde hjemmel til det, og at beløpet tilbakebetales abonnenten i 2023. Ekstra utgifter i forbindelse med dette dekkes i sin helhet av abonnenten da dette er et selvkostområde.

Spørsmål:

Synes ordføreren det er rett at ekstrakostnaden som dette påfører «hytteeiere» skal betales av disse og ikke av kommunen som har gjort blunderen?

Jeg vet at en hytteeier i Ålen fremdeles har en sak gående med kommunen der han mener den baserer sin saksbehandling om feiing på feil grunnlag. La oss følge med og støtte ham, da han gjør en jobb for alle oss andre eiere av fritidsboliger.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg håper ordføreren og kommunestyret som våre fremste talsmenn og folkevalgte ser at alle slags avgifter og gebyrer må holdes på et lavmål da mange av innbyggerne har en vanskelig økonomisk hverdag.