Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I Fjell-Ljom 13. september uttaler ordfører Isak Busch at han har måttet tilbakevise konspirasjonsteorier og refser det han kaller konspirasjonsteoretikere, samt at omdømmet til Røros er svekket.
Ganske hårreisende påstander fra Busch, prøver å legge lokk på en sak som har engasjert mange. Når man tar ordet konspirasjonsteorier og konspirasjonsteoretikere i sin munn, bør man i det minste forstå betydninga av ordet.
Wikipedia gir følgende definisjon:
«Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.»
Ordføreren påstår altså at når det stilles spørsmål på generalforsamlinga til Ren Røros, så er det snakk om en sammensvergelse fra personer med en skjult agenda. Når man er politiker og eier 67 prosent av Ren Røros, bør man tåle at det stilles spørsmål, uten å begynne å snakke om sammensvergelser. Her har det vært selvskading på omdømmet til Ren Røros. Ikke på Røros som sted.
Ryddig
Så skal det sies at ordføreren har vært ryddig når det gjelder kommunens håndtering av Ren Røros. Ordfører, på vegne av hovedeier Røros kommune, satte foten ned og stemte nei til det merkelige forslaget fra A-aksjonærforeninga, som i 2023 ønsket å gi konsesjonskrafta til Røros kommune og dermed senke verdien betydelig på Ren Røros.
Den 28. juni kom det melding om at kommunen og Ren Røros hadde snakket sammen og satt den såkalte oppryddinga på pause. En klok beslutning.
Men tross dette, fortsetter ledelsen i Ren Røros å snakke om urettmessige eiere av selskapet. Den 21. august uttaler konserndirektør Holm til Fjell-Ljom at Nordbrekken er feilaktig oppført som aksjonær i Ren Røros. På aksjonærmøtet den 25. august brukes fortsatt begrepet «urettmessige aksjonærer».
9.juni uttaler Holm i Retten: - Vi har fått i oppdrag av generalforsamlingen å rydde opp slik at eierne av aksjer er i tråd med kravene i vedtektene. Det er det vi gjør nå. Vedtektene er det eierne som beslutter.
Positivt med spørsmål
På generalforsamlinger skal det stilles spørsmål. Det er en av flere hensikter når selskapet møter aksjonærene. At det kan komme kritikk eller spekulasjoner, må hovedeier så vel som selskapet tåle – også ordfører Isak Busch.
Det er ikke svart ut hvor bestillinga om en opprydding kom ifra? Det står ingenting om dette i generalforsamlingsprotokollene, slik avgående styreleder hevdet, og som konserndirektør Holm har gjentatt flere ganger.
Når usannheter blir presentert for eierne, er det kanskje ikke så rart at det oppstår spørsmål? Det hadde kanskje vært på sin plass at ordfører hadde hvisket noen ord i øret til Holm og bedt om at kommunikasjonen ble tonet noe ned, både overfor de 846 aksjonærene og tilsynsmyndighetene.
I Dagens Næringsliv 29. august spør de Holm om de vil ta hensyn til reguleringsmyndighetenes synspunkt i saken? På det svarer Holm følgende:
«Isolert sett ser jeg ingen grunn til det.»
Det er ikke så underlig at pressen begynner å snakke om «vill vest» på Røros.
Selv bidratt til spekulasjoner
I Fjell-Ljom den 19. juni uttaler kommunedirektøren følgende:
«Et salg av kommunens B-aksjer kan frigjøre kapital som kan brukes til å redusere gjeld og dermed finanskostnader. Det er i praksis kun aksjene i Ren Røros som har en verdi som vil kunne ha en reell betydning for kommunens økonomi ved salg.»
A-aksjonærene ble selvsagt vekket av denne uttalelsen. Kommunen kan selge sine 21.580 aksjer til hvem de vil, mens en A-aksjonær som har én aksje trues med tvangsinnløsning.
Engasjement
Det positive er at eierne av Ren Røros har begynt å engasjere seg i selskapet. Det er nok ikke slutt på spørsmål.
Likningsverdien på aksjen er nå 24.685 kroner. Det gir en verdi på selskapet på 800 millioner kroner, og det var før salget av fiberselskapet. Nå er verdien trolig nærmere en milliard.
Da henger det ikke på grep at utbyttet for 2024 er satt til 310 kroner per aksje. Her må det faktisk stilles spørsmål, uten at noen skal bli beskyldt for å være konspirasjonsteoretikere. Hovedeier, ordfører Isak Busch, bør også stille spørsmål.
Omdømme
Om noe omdømme er blitt skadet, så må det være omdømmet til Ren Røros?
Bakgrunnen er selvsagt at tvangssalg av mange tusen aksjer ikke er dagligdags i Norge. Brevet av 4. juni har vakt harme. Uttalelser fra Ren Røros om at du som aksjonær har tre måneder på deg til å flytte til Røros vekker oppsikt. Det har trigget både DN, NRK, lokalpressen og fagtidsskrifter.
Men alt kan repareres, men her er det kommunikasjonen til Ren Røros som står til stryk og fortjener kritikk. Det burde ordfører ta inn over seg.
Denne saken har intet med omdømmet til Røros å gjøre, og handler absolutt ikke om konspirasjonsteorier.
Fjell-Ljom korrigerer:
I det opprinnelige innlegget tilskriver innleggsforfatteren følgende sitat til konsernsjef i Ren Røros, Kristian Holm:
«Aksjonærene har hatt 47 år på seg til å endre kravene til eierskap dersom de har ønsket det. Fjorårets generalforsamling vedtok derimot at vedtektene skal håndheves.»
Det er ikke konsernsjef Kristian Holm som har sagt dette. Sitatet er henta fra Fjell-Ljom mener, publisert på nett fredag 14. juni 2024 og i papiravisa torsdag 13. juni. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på feilen, har innleggsforfatteren valgt å fjerne den delen av innlegget.
Fra det opprinnelige innlegget har lagt til et nytt sitat fra Holm fra Arbeidets Rett.
