Aksjonær ut mot konsernledelsen:

– Tilsynelatende lite opptatt av hva aksjesaken vil koste selskapet

MENINGENES MANN: Per Morten Hoff var engasjert deltaker under det nylige eiermøtet med Ren Røros. I etterkant har han forfatta dette innlegget.

– Det virker som om selskapet ikke hadde gjennomført noen risikovurdering da de satte i gang med det de kaller en opprydding, skriver aksjonær i Ren Røros, Per Morten Hoff, i dette innlegget. 

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vedtektene i Ren Røros er oppe til diskusjon. Det er viktig å få en avklaring på den uheldige situasjon som har oppstått med sinte aksjonærer. Når støvet blir virvlet opp, dukker det opp mange nyanser.

På møte med eierne den 25. august kom det fram flere saker. Ren Røros var opptatt av å få innspill på hva de skulle drive med, og det ble lansert en ide om å opprette en heleid stiftelse som kunne kjøpe aksjer.

Det siste forslaget mener jeg det var utidig å lansere på et møte hvor 846 aksjonærer har fått melding om at de må selge sine aksjer, og nå skal plutselig Ren Røros kjøpe dem, fordekt som en stiftelse. Dette synes uryddig.

Stiftelse et feilspor

Ren Røros bør absolutt ikke bruke penger verken på å opprette en stiftelse eller å kjøpe opp aksjer. Stiftelsen skulle gi penger til allmennyttige formål. Det gjør Ren Røros i stort monn i dag, uten en egen kostbar stiftelse.

Begrunnelsen for en stiftelse var ifølge styreleder:

«Stiftelsen er tenkt å fungere som en garantist, som ved kjøp av aksjer unngår at noen vil forsøke å støvsuge markedet for billige aksjer. Stiftelsen vil sikre selgerne en minimumspris.»

Dette henger ikke på grep. Ren Røros gikk på generalforsamlingen ut med en prisantydning på aksjen på mellom 2.000 og 2.500 kroner, mens Nordea har sagt at aksjen har en verdi på minimum 10.000 kroner – kanskje opp mot 23.000. Her ser det faktisk ut som det legges opp til at det er stiftelsen som skal støvsuge markedet for billige aksjer.

Risikoanalyse?

Ren Røros var tilsynelatende lite opptatt av hva aksjesaken vil koste selskapet. Det virker som om selskapet ikke hadde gjennomført noen risikovurdering da de satte i gang med det de kaller en opprydding. Ren Røros risikerer en skikkelig økonomisk smell.

I Aksjelovens paragraf 4–17 (5) står det:

«Innløsningssummen skal fastsettes etter aksjens virkelige verdi på det tidspunkt kravet er fremsatt.»

Brevet til A-aksjonærene ble sendt ut 4. juni. Da var Ren Røros Digital fortsatt ikke solgt. Det salget innbrakte kanskje over 200 millioner kroner. Det er verdien av selskapet per 4. juni 2024 som skal legges til grunn, og den virkelige verdien på aksjen er langt høyere enn de 2.000 kronene som aksjen er blitt omsatt for på det åpne markedet, og som Ren Røros mente var en fair pris. Nytt skjønn må også gjennomføres, og det må Ren Røros betale for i henhold til skjønnsloven.

Fire negative faktorer slår inn for Ren Røros på én gang om kommunestyret beslutter å beholde vedtektene som de er: Kundeflukt, en høy kostnad ved å innløse aksjene, betydelige kostnader ved nytt skjønn og svekket omdømme. Det som er dårlig nytt for Ren Røros er også dårlig nytt for Røros kommune.

Konsesjonsmessige konsekvenser

Styret gav uttrykk for at de har tolket vedtektene til at det har vært et ønske om å holde konsesjonskrafta og verdiene på Røros. Det er ivaretatt av B-aksjonæren Røros kommune, som eier 66 prosent av aksjene.

Her må styret ha glemt å lese paragraf 4 i sine egne vedtekter:

«Et hvert erverv av aksjer, herunder ved overdragelse av arv, er betinget av samtykke fra selskapets styre, og styret kan nekte samtykke dersom ervervet vil kunne få negative konsesjonsmessige konsekvenser for selskapet eller datterselskapet Ren Røros Strøm AS.»

De konsesjonsmessige konsekvensene er vel ivaretatt i vedtektene og ved at kommunen har to tredjedels flertall.

Dødens posisjon

I etterkant av møtet er det i media trukket en konklusjon om at taket på antall aksjer fortsatt bør være 25. Nå var det knappe 60 aksjonærer til stede, så statistisk er konklusjonen ikke valid på noen måte. Et tak på 25 aksjer ble også fremmet av A-aksjonærforeningen, som har 90 medlemmer. Merkelig, fordi et tak på antall aksjer vil holde prisen på aksjene lav.

Et frislipp vil øke verdien betraktelig, nettopp fordi aksjen blir attraktiv. Man skulle tro at høyere omsetningsverdi på aksjen var i A-aksjonærenes interesse? Men den som først og fremst er taperen om taket på 25 aksjer opprettholdes er Ren Røros.

Vindturbiner

Det ble i møtet informert om at Røros må få tilgang på mer strøm. Enorme investeringer må gjøres. Flere alternativer ble nevnt; utbygging av ny nettforbindelse mellom Tydal og Røros. Det andre alternativet er en større utbygging av Kuråsfossen. Vindkraft og solparker ble også nevnt som alternativer. Nettutbygging og ombygging av Kuråsfossen vil koste mange hundrede millioner kroner hver seg.

Hvor skal pengene komme fra? Har kommunen penger til å skyte inn aksjekapital?

Svaret er nei. Skulle man derimot lykkes med å få kapitalsterke eiere inn i Ren Røros, kan linjenettet forsterkes eller Kuråsfossen fornyes. Ny nødvendig energi til Røros vil kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet, som igjen gir kommunen skatteinntekter.

Offentlig-privat samarbeid blir helt nødvendig for å styrke Ren Røros og Røros kommune. Men ingen kapitalsterke fond er interessert i å eie 25 aksjer. Tviholder man på et tak på 25 aksjer, setter man Ren Røros i dødens posisjon. Da synes vindkraft å være eneste kortsiktige alternativ for å skaffe nok strøm, med samtidig rasering av naturen.

Vil vi virkelig det?

Skal gruvedrift realiseres, vil behovet for kraft være så stort at vi snakker om flere vindparker, om ikke de store investeringene blir tatt i nett eller vannkraft. Konserndirektør Holm gikk så langt som å spørre om det var noen grunneiere som ville selge grunn til vindturbiner. Så skal det i rettferdighetens navn sies at han flere ganger nevnte at vindturbiner og verdensarv hører dårlig sammen. Alt henger sammen med alt.

Vil vi ha vindturbiner på Klettan, ved Fjellkirka eller ved Kongens for å holde på et vedtektskrav om maksimalt 25 aksjer? Når kommunestyret 19. september skal ta stilling til endring av vedtektene, handler det om langt mer enn personklausuler.

Bygdenasjonalisme

Argumentene for lokal verdiskaping høres fint ut, men er i denne sammenheng en form for misforstått «bygdenasjonalisme», som er økonomisk svært uheldig både for Røros kommune, A-aksjonærene og Ren Røros.

Så kan det kanskje også stilles spørsmål ved om en B-aksjonær med to tredjedels flertall kan beslutte hvilke vedtekter som skal gjelde for de private A-aksjonærene? Er det misbruk av aksjemajoriteten? Hva med aksjelovens krav om likebehandling av aksjonærene?

Det er knapp tid til kommunestyret skal behandle saken den 19. september. Her må det gjøres et betydelig utredningsarbeid, slik at man er klar over konsekvensene, for de er store for en liten opprydding i vedtektene.

Powered by Labrador CMS