We need to talk

I Norge gjør det blant anna at bøndene ikke tør å fortelle om sine tap av beitedyr til rovdyr. Fordi de blir hetsa når de står fram. De har nok å gjøre ellers om de ikke skal ta den kampen også, som bonde Hans Christian Høen sier i torsdagens avis.

Det er også relativt allmenn enighet om at sosiale medier, kanskje spesielt Facebook, øker konfliktnivået i debatten og polariserer grupper av mennesker som kunne vært relativt enige hvis de hadde møttes ansikt til ansikt og snakka sammen om saken.

Det som kanskje ikke er så kjent er at Facebook også endrer på meningene dine sakte, men sikkert. Algoritmen gjør at du utvikler mer ekstreme meninger over tid. Dette gjør at du reagerer mer på andre sine innlegg, enten du er uenig eller enig med dem. Dette er bra for bunnlinja til selskapet som Mark Zuckerberg leder.

Det er imidlertid et gedigent samfunnsproblem at det ikke går an å være uenig og fremdeles ha respekt for meningsmotstanderen. I USA har det ført landet til randen av borgerkrig.

Det sosiale nettverket er verken sosialt eller et reelt nettverk. Det skaper store grupper av ensomme og frustrerte mennesker som bruker energien sin på å kaste retorisk dritt på hverandre, mens de reelle problemene som oftest ikke blir diskutert på noe konstruktivt vis.

Og nå opplever vi altså at ei hel gruppe næringsdrivende i realiteten føler at de har mista ytringsfriheten fordi meningsmotstandere verbalt angriper dem like brutalt som rovdyr angriper sauene deres fysisk.

Stefan Molyneux sa det ganske godt:

«De som gjør det umulig å ha en samtale, gjør det samtidig umulig å unngå eskalering.»

Det taper vi alle på.