Vil ordføreren kneble kritikk?

Ordfører Isak Busch skriver innlegg om det «kalde og harde» Rørossamfunnet, og mikser det med demokratiperspektiv.

Når man leser innlegget synes utgangspunktet å være basert på alt annet enn et demokratiperspektiv. Kommunen blir hovedsaken i innlegget og bakteppet er følgende sitat: «Nå står vi overfor tøffe prøvelser for lokalsamfunnet.» Underforstått synes innlegget som en oppfordring om at man ikke bør kritisere det som vil skje av kutt i kommunen. Lukter det ikke vikarierende motiv? 

Hard og kaldt 

Ordføreren skriver: «Rørossamfunnet er i ferd med å bli et hardt og kaldt samfunn.» Der snudde jammen i meg flere mulige jobbsøkere og etablerere i døra. Hvem ønsker å flytte til et sted som er hardt og kaldt?

Det kalde gufset kommer tydeligvis fram når kommunen er part. Sitat ordfører: «Et fellestrekk er at kommunen ofte har en rolle i sakene som diskuteres heftigst. Enten det er snakk om regulering av eiendommer, velferdstjenester, eller håndhevelse av regler.»

Samme uke publiserte ordfører Busch et annet debattinnlegg med tittelen: «Vi må snakke skikkelig til – og om hverandre, også når vi er veldig engasjert i en sak.»

Retorikkfelle 

Ordføreren påstår at Krogh og Gjelsvik har snakket negativt om kommunalt ansatte i sitt innlegg. Det har de ikke. De siterte en husbygger som sa at han følte seg trakassert av kommunens uvarslede besøk. Dessverre svarer ikke ordføreren på noen av de konkrete spørsmålene som ble stilt, men han velger isteden å ta personene bak spørsmålene. Her går ordføreren rett i sin egen retorikkfelle.

Kritikk frabedes 

Jeg tror de fleste av oss er klar over at vi går tøffe tider i møte. Det er ikke unaturlig om det oppstår misnøye når kutt blir innført, eller kommunale avgifter øker. Misnøye skaper ytringer. I et demokratiperspektiv er det en sikkerhetsventil. Busch sitt innlegg kan lett oppfattes som en oppfordring til ikke å ytre oss. Han liker heller ikke «enkelte lokalmedia,» underforstått de som er kritiske, og som har en leder hvor de gir uttrykk for sine meninger.

Det er gjort tabber og overskridelser. Det har vært manglende og feil prioriteringer. Kommunestyret har ved flere anledninger blitt gitt feil informasjon fra administrasjonen. Som da kommunestyret vedtok Helseplattformen, som nå får totalslakt av Riksrevisjonen. Skal man la være å si fra om slikt?

Ordføreren skriver i sitt innlegg: «Jeg tror ikke kommunestyret består av de 27 dummeste og mest hjerteløse innbyggerne i kommunen. Jeg tror heller ikke ansatte i kommunen går på jobb og starter dagen med å tenke, hvem kan jeg gjøre livet surt for i dag? Men jeg får en følelse av at folk tror det er slik noen ganger.»

Hvor kommer denne følelsen fra? Er det noe som har satt seg i veggene i rådhuset?

Unnskyld? 

Jeg tror ordføreren hadde vært tjent med å beklage til innbyggerne på Røros over at økonomien er blitt skakkjørt, og at vi har havnet på Robek igjen. Busch har sittet som ordfører i fem år. Å være litt ydmyk, tror jeg hadde hjulpet. Ikke en eneste feil er innrømmet og beklaget. Da blir det paradoksalt når han selv skriver: «Vi kan velge å ordlegge oss slik at folk ikke automatisk går i skyttergravene, men heller våger å innrømme feil og prøve igjen.» Dette må vel også gjelde på rådhuset?

Et av de mest sentrale begrep i demokratiet er ytringsfrihet. For politikere bør det stå aller øverst på lista. Så må man aldri glemme at kommunens organisasjon er til for innbyggerne, og ikke omvendt.

Per Morten Hoff