– Vi kan da ikke med vitende og vilje, bare fortsette med å ta livet av hverandre

Det er mange ting man kan forundre seg over her i verden. Ikke minst hvordan vi som mennesker forholder oss til hverandre og verden omkring oss. Typisk for tiden er at vi bor i forskjellige land med ulike kulturer og som forvaltes på forskjellig vis. Selv lever vi i Norge, et lite land langt mot nord med et demokratisk styresett. I nordøst grenser vi mot Russland, som er et diktatur med ei lang og brutal krigshistorie. Men det er de ikke alene om. De fleste land kan dessverre vise til en nådeløs og blodig forhistorie.

At det er slik er et paradoks, for innerst inne ønsker vi jo helst å leve et fredfyldt og harmonisk liv i pakt med naturen. Eller kanskje aller helst å bo i et paradis med evig liv og engler som flyr omkring og spiller på harpe? Det siste ser for tiden ut til å være uoppnåelig. Så inn til videre blir vi derfor nødt til å forholde oss til virkelighetens verden, som ikke alltid har vist seg å være så lett å hanskes med.

Akkurat nå står vi midt oppe i ei krise, som er omtalt å være den verste siden andre verdenskrig. Og det skyldes at Russland har valgt å gå til angrepskrig mot Ukraina, et intetanende uskyldig land i vårt europeiske nærområde. Det har gjort at vi sammen med våre allierte venner i Europa og USA har måttet igangsette strakstiltak for at Ukraina skal kunne makte å forsvare seg mot en overlegen stormakt. Og takk og pris for at vi er en del av forsvarspakten NATO! Det er utvilsomt en billig forsikring, tatt i betraktning at vi er nærmeste nabo til en aggresiv stormakt som for tiden er på krigsstien.

Men denne måten å forvalte pundet vårt på er vel ingen god investering? Vi kan da ikke med vitende og vilje, bare fortsette med å ta livet av hverandre og investere enorme beløp i våpen og militærutstyr? Noe som må sies å være det glade vanvidd! Akkurat som om vi ikke skulle ha andre ting å beskjefte oss med, vi som bor utsatt til på en liten planet i et kjempestort univers?

Roar Galaaen