– Tenk om dere selv blir gamle en gang, da må vi bare håpe at dere holder dere friske og raske til deres døyan dag

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En dame langt opp i årene, som bor sentralt og i en meget lettstelt leilighet, og på én flate, men som nå er meget bekymret.

Det er en dame med et klart hode, men det er vel nesten det eneste som «fungerer».

Hun har et ønske om en plass på sykehjemmet hvor hun kan føle seg trygg, der noen kanskje kan hjelpe henne når hun trenger det, for det trenger hun fra tidlig morgen til sent på kveld.

Så var det slik da, at for å klare seg igjennom hverdagen som gammel og hjemmeværende, skulle man legge alt til rette med «god» hjelp fra hjemmesykepleien igjennom hele døgnet, slik at man skulle være trygg. Og hjemme skulle man være så lenge man klarte det.

Hva er dette …? Det stemmer jo ikke!

Nå er denne gamle damen kommet dit at hun føler seg utrygg. Og hvorfor det? Jo, blant annet fordi hun har diabetes og kan få alvorlig føling, særlig tidlig på morgenen, og da «må» hun ha mat, melk etc., men hun klarer ikke å komme seg til kjøkkenbenken. Da må hun bruke alarmen. Normalt skulle noen ha kommet for å hjelpe, men «noen» har det travelt, så «noen» kommer ikke. Da er det kanskje lov å prioritere for de som er på vakt?

Det går ikke an å nevne alt som skjer – ikke skjer – hos henne igjennom hverdagen, hvor hun sitter ved TV-en og håper at «noen» kommer, kanskje «noen» har tid til å henge opp klesvasken denne gangen da. Klesvask som blir liggende i maskina surner nemlig, og det har hendt.

Hun gruer seg til å bruke alarmen, for det har vel hendt at hun har fått så «hatten passer» noen ganger, en gammel dame som ber om hjelp …

Noen passer til denne jobben, og noen ikke, men alle har vi et hode vi må bruke.

Tenk om dere selv blir gamle en gang, da må vi bare håpe at dere holder dere friske og raske til deres døyan dag.

 Hilsen en annen gammel dame som nærmer seg faretruende fort 90 år, og kanskje en gang håpe på en plass på et trygt sted.