Eventyret om vindkraft

Stein Petter Haugen i lokalene ttil Fjell-Ljom. Blå vegg med logo i brakgrunnen.
ILLUSTRASJON: Vindmøllene på Stokkfjellet i Selbu ruver i landskapet.

I dette leserinnlegget skriver Stein Petter Haugen, kommunestyrerepresentant i Røros, om vindkraftens virkelige pris.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det var en gang to menn som skulle ut i kommune-Norge og selge inn et fortreffelig budskap om Vindkraft på land. Det var administrerende direktør Per Arne Edvardsen, Sykkylven Energi, og styreleder Runar Lia, Samfunnsbedriftene Energi og IKT, administrerende direktør og styreleder, Sykkylven Energi og Samfunnsbedriftene Energi og IKT. 

Heldigvis ble de møtt av flere og flere kommuner som sier nei til vindkraft på land. I stedet måtte disse to herrer nøye seg med å fortelle eventyr i arbeidets rett den 10.12.24. Som vi alle vet så er eventyr usanne og fantasi, også eventyret til disse to herrer.

De starter sitt eventyr på følgende måte. «Det grønne skiftet krever en betydelig økning i fornybar kraftproduksjon, og vindkraft på land er en viktig del av løsningen.» Det er delvis riktig. At vi i fremtiden skal produsere mer energi er riktig, men vindkraft på land er ikke en del av løsningen. 

De starter med å uttrykke bekymring for at kommunene sier nei til vindkraft som prinsippvedtak. Jeg vil heller rose kommuner for at de er prinsippfaste og har ryggrad til å si nei. Det står det respekt av. 

De nevner at industri og transportsektoren er avhengig av mer fornybar energi og at elektrifiseringen av disse står sterkt i klimapolitikken. Vel, la meg nevne at el-bussene i Oslo innstilles hvis det blir kaldt nok. Da er det for meg et argument for å se om klimapolitikken bør revideres på noen områder. For å ha busser innstilt er dårligere for klimaet enn busser som går. De sier også at vindkraft er lønnsomt å produsere og den mest kostnadseffektive måten å produsere kraft på. Det de ikke sier er at dette er på grunn av at vindkraft blir kraftig subsidiert. Uten subsidier hadde ikke vindkraft vært lønnsomt og kostnadseffektivt.

De skriver videre at «Vi trenger mer kraft nå. Energimangel gir høyere priser og redusert konkurransekraft i industrien». Ifølge en rapport på SSB sine sider den 24. juli 2024 kan vi lese. Sitat «Samlet eksport i 2. kvartal endte på 8,1 TWh. Med totalimport på 3,3 TWh ble nettoeksporten på 4,8 TWh. Det har vært netto eksport ut av Norge i alle de seks månedene i første og andre kvartal i år. Vi må tilbake til desember 2023 for å finne en måned med netto import av strøm.» Er det da enerigmangel i Norge? Eller har det at vi opplever høye strømpriser en sammenheng med eksport? Kan et kraftselskap selge strømmen til 3 kroner per kilowatt i Europa kan de også ta 3 kroner per kilowatt her hjemme. Så lenge vi har fri flyt i utenlandskabler vil ikke strømprisen i Norge være beskyttet fra europeiske priser. Noe som også er intensjonen i Acer-avtalen som ble underskrevet av Høyre og Frp.Vi har koblet oss for tett på utenlandskabler som gjør at vi får en prismitte. 

Noe av den energimangelen vi ser nå delvis skyldes at det er en lav vindkraftproduksjon ute i Europa på grunn av lite vind. Derfor blir det litt søkt og si at vindkraft er en stabil og forutsigbar energikilde. Vindkraft er avhengig av vind for å produsere energi. Blåser det ikke, produserer heller ikke vindturbiner kraft.

De skriver videre at vindkraft kan gjøres skånsomt og sitat «Det er fullt mulig å fase inn vindkraft på en kostnadseffektiv måte som minimerer inngrep i naturen og anerkjenner minoriteters interesser og rettigheter.» For det første er naturinngrep aldri skånsomme. Vindkraft har enorme naturinngrep. Sprenging av fjell, utbygging av veier, visuell forurensning og utslipp av mikroplast i naturen er aldri skånsomt. I tillegg dreper vindturbiner tusenvis av fugler og insekter, og legger beslag på store friluftsområder og beiteressurser. Så hvor de har det fra at vindkraft er skånsomt vet ikke jeg, men det får de nesten vise til selv.

De viser til at kommune-Norge og samfunnet tjener godt på vindkraft. Da viser de kun til penger som kan måles i verdi. Det er mye som ikke kan måles i kroner og øre. Som for eksempel folkehelse, bolyst og verdien av urørt natur. Jeg vil også anbefale alle å lese Energi og natur sin rapport fra 2021. Den viser at vindkraft på land slett ikke er så lønnsom som vindkraftforkjempere skal ha det til.

https://energiognatur.no/vindkraft-og-kostnader-i-norge/

Videre så nevnes det at et kraftoverskudd vil gi lavere strømpriser. Den argumentasjonen kunne jeg vært med på om all den nye energien hadde blitt brukt i Norge. Det jeg derimot frykter er at mye av den nye energien som produseres blir eksportert ut av landet. Da blir det litt som å fylle et badekar med delvis åpen propp. Det vil ikke ha særlig stor effekt på energisikkerheten, kraftoverskuddet og strømpriser.

Nå må vi heller dreie debatten bort fra vindkraft og hvordan vi skal produsere mer energi til hva vi skal bruke energien vi produserer til. Hvor mye skal effektiviseres i et grønnt skifte som har gått fullstendig ute av kontroll og som på sikt vil være ødeleggende for industri, arbeidsplasser og husholdninger.

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Powered by Labrador CMS