–  Skremmende at det er hyttekommunene selv som representerer den største trusselen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stadig flere advarer mot å bygge ned urørt natur med hytter. Klima- og miljøministeren Barth Eide (AP), har ved flere anledninger i sommer vært ute med det budskapet. Sist ut er Anne Rokkan i DN 23.8. Rokkans kommentar er aktuell for Røros, som en av landets største hyttekommuner og med flere kontroversielle hyttefelt til kommende behandling. 

Noen av de punktene som Rokkan tar opp, og som vi som bor på Røros må tenke over er:

Hyttebyggingen er i ferd med å ødelegge det som har vært verdien i hyttelivet, nemlig tilgang til rekreasjon i urørt natur.

I flere store hyttekommuner reises også spørsmålet om hvem som tjener på utbyggingen, og i stigende grad reises det kritikk mot at lokalbefolkningen blir skadelidende, og i alt for liten grad blir hørt. Hvem skal prioriteres? Innbyggerne i kommunen, eller folk fra andre kommuner som ikke er fastboende? Hvem har ansvar for at naturen ikke overbelastes? 

Pengene styrer? 

Det skremmende er at det er hyttekommunene selv som representerer den største trusselen, siden de forsøker å utnytte det økonomiske potensialet i økt hyttebygging. Pøser man på med hytter, blir mang en kommunedirektørs budsjettbekymring mindre. Det er kanskje ikke så rart at kommuneadministrasjonen, ikke bare på Røros, men i mange kommuner er positiv, til enda flere hytter. I Fruhaugen-saken har kommunedirektøren hyllet prosjektet. Innstillingen er farget og ensidig positiv. 53 negative høringer til tiltaket i forrige runde og en positiv, kalles for motstrid.

I partidiskusjonen på Storstuggu, ble Fruhaugen diskutert. Der ble det presentert en hypotese om at en utbygging vil kunne gi kommunen 60.000 kr per hytte i skatteinntekter. Det riktige beløpet er 42.000 pr hytte. Men man må ikke glemme at inntekter også gir utgifter. Til for eksempel ny vannforsyning, utbedring av vei, bygging av busslommer og fortau, økt veivedlikehold, økte utgifter til renseanlegg og økte avfallsmengder, og ikke minst utgifter til helse og omsorg for hytteboere.

Ser vi på Trysil, Geilo og Sjusjøen har noen utbyggere tjent seg steinrike, men kommunene sliter. Investeringsbehovet har hopet seg opp når det gjelder infrastruktur. Så kommer alt det som ikke kan tallfestes og som er viktigst: Fri tilgang til urørt natur. 

Rokkan skriver i sin kommentar: «Den kanskje mest undervurderte verdien ligger i å ikke bruke naturen til noe som helst. Urørt natur spises nå opp i et ekkelt tempo.» 

Hvem er viktigst? 

Dagens mobilitet gjør at hytteeiere har hele landsdeler som nedslagsfelt. Det betyr at kommunene ikke lenger planlegger for egne innbyggeres ønske om fritidsbolig, men er mest opptatt av å legge til rette for personer, som ikke er bosatt i kommunen, og som i tillegg legger begrensninger på kommunenes egne innbyggere.

Hvis ikke landet skal hakkes enda mer opp av hyttebyer som belaster både eget område og har hyttekommunen som friareal, må vi begynne å tenke oss om.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) er klar i sin tale: «Samlet sett mener jeg det har vært for mye bygging og for få begrensninger. I Norge har det nå gått for langt.» Noe å merke seg for et splittet Røros AP, når Fruhaugen skal opp til ny behandling i det nye kommunestyret. 

Grønnvasking 

Rokkan skriver i sin kommentar at; «ordet hytte opprinnelig betyr lite/fattigslis hus. De hytteplanene det gis tillatelse til i Norge nå, er 103,1 kvadratmeter i gjennomsnitt.» På Røros blir det fremstilt som et grønt kvantesprang når størrelsen på hyttene på Fruhaugen kun skal være 150 kvadratmeter. Det er i beste fall en total misforståelse av hva bærekraft er.

Rokkan skriver videre: «Konfliktene mellom hyttefelt og fastboende har vokst kraftig de siste tiårene. Mange steder føler lokalbefolkningen seg oversvømt. Meningen med å bo i ei bygd forsvinner, forteller de. I Gudbrandsdalen klager hyttefolket på kyr som skiter og oppleves skremmende, mens bøndene påpeker at utmarksbeitet gir fôrverdier for en milliard kroner i året.»

På Fruhaugen foreligger det tinglyst beiterett, når det ble beitet der i 2021 og 2022, så kaller tiltakshaver det for en provokasjon i et åpent brev til kommunestyret. Det lover ikke akkurat godt, om det skulle bli ja til utbygging.

Arealnøytralitet 

Røros Venstre vil jobbe videre for arealnøytralitet. Det betyr at vi i stedet for å ødelegge mer intakt natur, skal bruke våre arealer mer effektivt. Hyttebygging må skje på utlagte tomter i eksisterende felt. 

Hyttefolket har vært og er viktig for Røros, men de som ikke bor i kommunen, må aldri bli viktigere enn de som bor og virker her. Vi kommer til å kapitalisere i mange år på det grunnlaget vi har, og på allerede byggeklare tomter og vedlikehold. Trykker vi for hardt på gassen, vil det virke stikk imot sin hensikt. Da flykter hyttefolket. Fordi det var en bit av vår natur og kultur de opprinnelig ønsket seg. Ikke å gå i kø, lete etter parkering, eller å måtte løpe livredde fra beitende krøtter.

Per Morten Hoff 

Røros Venstre