Samling i bånn

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksta står for skribentens regning.

Hver eneste dag er det nye reportasjer fra krigshandlingene i Ukraina og Midt-Østen. Krig og konflikter er tilsynelatende noe som har hengt ved menneskeheten til alle tider som en naturlig del av tilværelsen. Selv om de fleste i våre dager er enige om at krig er en ond og forkastelig handlemåte, kan det se ut som galskapen bare fortsetter i samme tempo som før.

Det er som vi blir styrt av krefter som vi ikke greier å få gjort noe med. Og det kan vi ikke se helt bort i fra heller, siden vi i likhet med alle andre biologiske arter på jorden er et produkt av evolusjonen.

Evolusjonen startet ved tilblivelsen av små celler, arker og bakterier. Etterhvert begynte cellene å dele seg, og evolusjonen var i gang. Det skjedde for omtrent 3,5 milliarder år siden, og må karaktriseres som et mirakel. Vår art, Homo sapiens, er bare 300 tusen år gammel, men også vi bærer på en hemmelighet som er ufatterlig og ikke lar seg forklare. Vår art har fått utviklet en form for kognitiv intelligens, noe som mangler hos alle andre arter. For alt vi vet, kan vi være de eneste i hele universet som er i besittelse av slike evner. Dette gjør oss ikke bare i stand til å oppfatte naturen og landskapet rundt oss, men også å nyttiggjøre oss av det og alt annet som finnes i verdensrommet. Særlig i de siste par hundre årene har oppfinnsomheten vært stor, og ført til økt aktivitet og bosetting over hele kloden. Vi finner stadig opp nye ting, noe som kan tyde på at det ikke finnes noen grense for våre kreative utviklingsmuligheter.

Særlig har vi nå i lengre tid lyktes på det tekniske området. Det siste er KI, kunstig intelligens. Dersom det blir brukt på riktig måte, kan det bli et godt hjelpemiddel for oss nå og i framtiden. Samtidig som vi vet at mange nye interessante ting vil dukke opp på vitenskapens himmel. Derfor er det synd at vi som mennesker fremdeles ikke later til å forstå betydningen av godt samhold og kreativt samarbeid, men heller velger å ty til krig og konflikter.

Mye tyder på at vi på en eller annen måte må få løst opp i denne floken, dersom vi fremdeles skal ha håp om å videreutvikle vårt potensiale. I motsatt fall kan vi risikerer å bli stående igjen på perrongen. Hvordan skal vi få bukt med vår politiske og militære ukultur? Det spørsmålet utfordrer oss på mange områder. Kanskje må vi tenke radikalt annerledes om vår egen rolle og betydning som mennesker i verden, både i forhold til hverandre, og til naturen vi er helt avhengige av. Kanskje er det tid for samling i bånn.