– De siste fire årene har Støre-regjeringa herjet med norsk næringsliv

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gode sykefraværsordninger er en av våre største velferdsgoder, og vi skal ta vare på de som er syke. Vi skal sikre gode ordninger for de som er uheldig og rammes av alvorlig sykdom. Vi skal også skape og sikre gode vilkår for næringslivet slik at vi har trygge og lønnsomme arbeidsplasser i Norge, for nettopp å sikre at det finnes jobb til alle – både de som holder seg friske og de som kommer tilbake fra alvorlig sykdom og de som trenger en jobb å gå til for å bli frisk igjen.

Norge har høyest sykefravær i hele verden – selv om vi ikke har dårligere helse eller tøffere arbeidsforhold sammenliknet med andre land. Vi er det eneste landet i verden med full lønn under sykdom. Sykefraværet i Norge er dobbelt så høyt som sykefraværet i Sverige. Norge er også nummer to i Europa når det kommer til høyest timelønn, slått av kun Sveits.

Nettopp derfor er det viktig at vi finner løsninger som balanserer det å ta vare på både næringsliv og den enkelte ansatte. Korttidsfraværet er som regel det mest utfordrende for næringslivet. Med det lønnsnivået vi har i Norge er det press på lønnsomheten, og det er utfordrende å sette inn vikarer ved korttidsfravær, ergo er kostnadene særdeles høye på grunn av tapt verdiskaping som det uansett må betales for.

Innenfor flere næringer koster en time fravær i snitt cirka 375 norske kroner inkludert sosiale kostnader. Med et korttidsfravær på cirka tre prosent i en bedrift med 100 ansatte vil kostnaden være tre millioner. Tre millioner i rene utgifter, og i tillegg kommer det tapt omsetning som følge av at ansatte ikke er på jobb, og vikarer kan ikke settes inn på kort varsel. Denne kostnaden er det bedriftene som betaler for.

Isak V. Busch og Ådne Lillebudal Sandnes: Trøndelag Høyre foreslo ikke å innføre en karensdag for å hindre noen i å få kjøpt nye joggesko til guttungen eller for å ta bort muligheten for å betale regninga for fotballtrening eller mobil telefonen. Vi foreslo heller ikke karensdag for å være frekke og for at noen skal måtte gå på arbeid med feber og magesjau. Vi foreslo karensdag for å bedre vilkårene for næringslivet slikt at det faktisk finnes trygge arbeidsplasser å gå til. Flertallet i Trøndelag Høyre – inkludert meg selv – synes ikke det er å gå baklengs inn i framtida.

Vi må sikre velferdsordninger som gir muligheter for norsk næringsliv å beholde arbeidsplasser i Norge ved at vi er konkurransedyktige i et arbeidsmarked som er i store endringer og konkurransen tøffere enn noen gang.

De siste fire årene har Støre-regjeringa herjet med norsk næringsliv. Utbytteskatten er økt, havbruksskatt er innført, formuesskatten på bedriftene er doblet, exit-skatten er strammet inn. Formuesskatten på arbeidende kapital er en særnorsk straffeskatt på norske eiere som ingen andre land praktiserer. Grunnrenteskatt på landvind ble foreslått innført med tilbakevirkende kraft. På fire år har de innført skatteøkninger på 120 milliarder kroner, noe som rammer både store og små selskaper.

– Det er frekt av Høyre

Ergo faller næringsinvesteringene, og jobbveksten skjer i offentlig sektor. Skal vi klare å få opp verdiskapinga, styrke norsk eierskap og skape flere arbeidsplasser, bør svaret være enkelt: Skattene må ned og forutsigbarheten må opp. Det er ikke bare viktig for norske bedrifter, men også for å trygge velferden for barna våre. I forutsigbarheten ligger også hvordan vi håndterer sykefraværet i Norge.

Trøndelag Høyres forslag om å innføre en karensdag fikk ikke flertall på Høyres landsmøte i mars 2025. Høyres vedtatte program for perioden 2025–2029 inneholder gode tiltak for å jobbe fram løsninger som skal se på insentiver og regelverk for å redusere sykefraværet. Det skal blant annet settes ned en hurtigarbeidende sykefraværskommisjon som skal finne årsaker til det høye sykefraværet.

I en slik årsaksanalyse er det viktig å tørre å stille seg spørsmålet: Er vi i Norge virkelig dobbelt så syke som for eksempel svenske arbeidstakere, eller utnyttes et godt velferdsgode til det fulle?

Jeg hadde forventet lokale reaksjoner på forslaget vi fikk flertall for på Trøndelag Høyres landsmøte, men jeg hadde håpet og trodd at innholdet i reaksjonene tok utgangspunkt i et større perspektiv.