Neste uke lanseres prosjekt Livsvilje. Målet er å snakke om og forstå hvorfor mennesker begår selvmord, og forhindre at en av våre sambygdinger tar livet sitt.
Allerede mandag starter vi med å publisere mye innhold fra prosjekt Livsvilje, et prosjekt som skal omhandler selvmord. Livsvilje er et samarbeid mellom Fjell-Ljom, Tynsetingen og Alvdal midt i væla, og vi har fått støtte fra Stiftelsen Fritt Ord for å gjennomføre prosjektet. Alle artikler, videoer og podkaster vi lager til dette prosjektet blir liggende åpent og fritt tilgjengelig for alle.
For å forstå dette prosjektet må vi gå litt tilbake i tid. Selvmordet til en mann bosatt i Fjellregionen var den utløsende faktoren. Da fikk vi nok! Nå tenker du kanskje på Peder Angel Langen Lundquist, men arbeidet med dette prosjektet startet flere måneder tidligere. Vi snakker om en mann, en samboer, en far, en friluftselsker og et menneske som valgte å forlate oss. En som du ikke har hørt om og som aldri ble feiret, men som like fullt etterlot et uhelbredelig sår hos de nærmeste. Slik er det for de fleste som tar sitt eget liv, de er helt vanlige mennesker, ofte menn, i alle aldre, som én etter én forlater oss i det stille. Ingen fakkeltog, følelsesladde ytringer på nettet, symboler i butikkvinduene eller oppstyr i media. Bare stillhet. Kun én setning gjentar seg og blir stående.
“Valgte å forlate oss.”
Så langt i år har minst tre personer – som vi vet om – tatt livet sitt i rørosregionen. 2024 har fått en dyster start. Etter hver og en av dem, sitter mange, mange flere pårørende igjen i sorg.
I løpet av Livsvilje skal vi ta opp mange viktige temaer, noen av dem skikkelig ubehagelige. Vi skal ikke gi noen grafiske framstillinger, men stille sentrale spørsmål. Hvorfor skal vi bry oss om selvmord? Bør selvmord dysses ned eller løftes fram? Hvor går grensen for hvor mye oppmerksomhet et selvmord bør og kan få? Hvordan når vi fram til de som sliter, men som fortsatt kan reddes? Hvorfor plukka du ikke opp telefonen da statusen “Ha det, alle sammen!” dukka opp på Facebook? Hvorfor er det så innmari vanskelig å spørre noen hvordan de har det? Hva gjorde koronaperioden med ungdommene våre, og hvilket press er det de lever under som foreldrene slapp, og som gjør at noen vil slippe? Hvor ødeleggende er det for familie og venner at noen tar livet sitt? Og ikke minst, hva er det som gjør at det blir så svart at døden fremstår som eneste utvei?
Å få svar på spørsmålene våre er viktig, men enda viktigere er det å formidle håp. Jo mer vi snakker med folk om selvmord, er det én ting som trer fram som den aller beste medisinen: At nettopp DU bryr deg. Inviter en som står utenfor flokken, inn i din.
Til slutt har vi én beskjed til deg som har hatt tanker om å ta ditt eget liv: Det blir bedre! Livet er vanskelig nå, men det blir helt sikkert bedre i morgen, neste uke, om en måned eller et år. Om du har bestemt deg for å ta livet ditt, har vi én eneste beskjed: Ikke nå. Se hva morradagen bringer. Om heller ikke den blir bedre, så kommer det enda en. Og enda en. Og etter hvert går natt mot dag.
Trenger du å snakke med noen?
Dersom har behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken, finnes det flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning:
Mental helse på hjelpetelefonen 116 123
Mental helse har også en chat, som du finner på mentalhelse.no.
