Mennesket - verdens farligste dyr!
TROSBEKJENNELSE: Tor Omar Tronsmoens personlige trosbekjennelse.
Arkivfoto: Morten Haugseggen
Tor Omar Tronsmoen skriver om farlige dyr og trosbekjennelser i dette leserbrevet.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Ingen andre arter er så grusomme mot sine artsfrender som menneskene. I tusener av år har vi drevet kriger og godtatt vold som middel til å avgjøre konflikter. Det har i senere tid blitt gjort forsøk på å gjøre krigen mer human. Internasjonale regler for krigføring har blitt vedtatt. Regler for krigføring betyr at krig er godtatt som middel til å løse konflikter, men krig er i sin natur utenfor lover og regler. Som soldat i krig er du fratatt den viktigste av alle menneskerettigheter: Retten til liv. I stedet får du plikt til å drepe andre («fiender») som også har mistet sin menneskerett. Opplæring i krig foregår i alle land. Det kalles forsvar. Stadig nye våpen og nye strategier gjør at krigsskolene må fornye seg. Mange land har såkalt verneplikt. Det kalles vern, uansett om det er angrep eller forsvar. Alle land er opptatt av å bevare eller utvide sine landområder, såkalt fedreland, og sin råderett. Mange har også en gudstro som de vil forsvare. Bare siste året har det blitt drept mange titusener i krig, både sivile og militære. Sistnevnte regnes knapt. Soldater er til for å drepe eller bli drept.
Ingen andre arter enn mennesket er i stand til å ødelegge livsvilkårene på kloden. Det er vi godt igang med. Vi har allerede fått en forsmak på hva som vil skje hvis vi fortsetter med tung krigsindustri, forbredelser til krig og voldsom forurensing på grunn av kriger. Når skal vi begynne å forsvare vårt felles fedreland, jorda? Noen avtaler har riktignok kommet istand for å minske utslipp av klimagasser, men det er dessverre bare puslerier. Hvis det skal monne noe, må all krigsindustri opphøre. Men det er altfor lønnsomt å investere i den slags produksjon, både for stater og for private, har vi sett.
Den siste tids kriger har vist at vi nå står ved et veiskille: Vi kan fortsette som før og følge den veien som med stor sikkerhet fører til at livsvilkårene på kloden går tapt, eller vi kan dreie til venstre, grønt lys, og gjøre alt vi kan for å redde miljøet, ikke minst få slutt på at krig godtas som konfliktløser. Vi trenger en global grunnlov og en internasjonal rettsorden som alle land forplikter seg til å respektere.
Vi mennesker liker å tro at vi er de mest intelligente av alle arter, og vi har til og med klart å få til kunstig intelligens, men jeg tror ikke den kommer til å redde oss. Noen tror på en allmektig gud som kan redde oss, bare vi ber tilstrekkelig og dyrker han. Alle må få tro hva de vil, men hvis det hadde vært en allmektig Gud, så hadde han vel ikke tillatt så mye elendighet som vi ser.
I den kristne trosbekjennelsen står det: Jeg tror på Gud fader, den allmekige som skapte himmel og jord.
Min trosbekjennelse lyder slik: Jeg tror ikke på Gud fader, den avmektige som tapte himmel og jord. Jeg tror på den evige livskraften som er alt levendes mor.
Nå går det snart mot vintersolverv og den store lysfesten, jula. Vi får bare håpe på at det etter hvert lysner, og at de mørkeste kreftene taper, men det skjer ikke uten at vi innser nødvendigheten av en ny kurs og et felles ansvar for klodens helse.