Fjell-Ljom mener:
Et godt sted å bo er et godt sted å besøke
BESØKE ELLER BO?: Bør man fortsette å primært bruke markedsføringskreftene på Røros som turistdestinasjon, eller kan det være en tanke å bruke litt mer ressurser på å selge inn bostedet Røros også?
Trond Haugan (illustrasjonsfoto)
Vi har akkurat mista vår alles Harald Prest til Tønsberg, og ingen har søkt på jobben hans.
Han sa før han dro sørover at det ikke lenger holder med med vanlige stillingsannonser for å tiltrekke arbeidskraft og kompetanse.
Røros kommune mangler flere fastleger og lærere. AtB mangler sjåfører, og det er en skrikende mangel på helsepersonell og ansatte til barnehager og andre omsorgsfunksjoner i kommunen.
Det brukes mye penger på markedsføringa av Røros. Først og fremst for å få flere turister til å komme hit og legge igjen mer penger. Industri, handelsstand og reiseliv har mer eller mindre bevisste tiltak for å kommunisere egne produkter og Røros som turistmål. Innbyggere og turister som allerede er her skryter av natur, vær og «gamlebyen» på sosiale medier, og der de ellers får muligheten. Ikke minst benytter Visit Røros og Østerdalen ressurser på å skaffe stadig flere overnattingsdøgn til regionen.
Men er det det vi behøver mest?
«Et godt sted å bo er et godt sted å besøke» er en filosofi flere andre destinasjoner har som utgangspunkt.
Skal Røros være et best mulig sted å bo, er vi avhengig av å tiltrekke oss mer arbeidskraft innen flere fagfelt for å fylle de nevnte hullene i det lokale arbeidsmarkedet. Og de fagfolka tiltrekker vi oss ikke ved å vise fram slagghauger og ubebodde trehus.
Før vi selger overnattingsdøgn, bør vi framsnakke fordelene med å bo i en bergstad med like kort veg til alle daglige tjenester som til vill natur. Arbeidsmiljø, idrettslag og foreninger er en annen bonus her vi bor. Altså ikke bare ting som er verdt å besøke Røros for å oppleve, men som Røros er verdt å flytte til for å oppleve.
Hva om vi eksempelvis bruker noen ressurser på den typen kommunikasjon og annonsering gjennom fagspesifikke fora som for eksempel Sykepleien, Utdanningsnytt og liknende?
Destinasjonsselskapet bør være en naturlig motor i denne sammenhengen, og kommunen bør stille med ressurser til mer målretta markedsføring.
