Frontalangrep på de forsvarsløse

– Da jeg tok runden internt i personalgruppa og fortalte hva dette vil bety, var det ansatte som tok til tårene, skildrer Optimus-leder Kristin Fredheim.

To sårbare mennesker som bare vil ha en meningsfylt hverdag, kan miste VTA-plassen sin hos Optimus på nyåret.

Fordi Røros kommune finner det hensiktsmessig å spare inn det som trolig er drøyt 100.000 kroner på å frata disse mennesker den hverdagen, tilsynelatende uten å ha vurdert at kommunen plikter å tilby dem et anna tilbud selv. Et tilbud kommunen i så fall må dekke helt selv, i stedet for å slippe unna med bare 25 prosent av kostnadene, slik VTA-ordninga fungerer.

Med andre ord er det ikke engang noen økonomisk logikk bak tiltaket.

Men det aller mest alvorlige er at dette er bare ett av mange eksempler på at når Røros kommune må knipe igjen, så går man nærmest instinktivt etter de aller mest sårbare gruppene, nemlig barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. De som ikke kan forsvare seg selv.

Vi forstår at det er krevende. Og ja, vi anerkjenner argumentet at «vi er nødt til å forholde oss til situasjonen slik den er, og vi er nødt til å ta upopulære valg». 

Men de ressurssterke personene som sitter i styre og stell bør tenke over følgende når de skal ta de vanskelige valgene: Hvem er det som bærer ansvaret for at den nevnte situasjonen har blitt slik? Uansett hvor mange eksterne faktorer man peker på, så kommer man ikke unna at det ansvaret ligger hos de på rådhuset og de i kommunestyret. Kommunen bruker derimot midler på komitéarbeid som skal fortelle oss hvordan sårbare skal kunne bo hjemme og klare seg sjøl lenger, framfor å bruke pengene på tilbud til de sårbare. 

Situasjonen har oppstått på deres vakt, er deres ansvar, og de bør følgelig først og fremst ta en størst mulig del av kuttene hos seg selv før de i praksis gir sårbare mennesker hos Optimus sparken.